Posts

Sjøfartsdirektoratet har oppdatert sine retningslinjer i forbindelse med bygging eller installering av automatisert funksjonalitet, med hensikt å kunne utføre ubemannet eller delvis ubemannet drift. De har sendt ut et rundskriv som definerer hvilke krav som stilles til autonome skip. Retningslinjene gjelder for alle skip med grad av autonomi som tilsvarer nivå tre til fem.

Les regelverket i sin helhet her!

 

Innledning

Dette rundskrivet beskriver hvilke krav til dokumentasjon og prinsipper som legges til grunn ved saksbehandling av skip som skal være autonome, samt helt eller delvis fjernstyrte.

Autonome, samt helt eller delvis fjernstyrte skip skal holde samme sikkerhetsnivå som konvensjonelle skip. Slike skip vil derfor vurderes etter graden av autonomi og fjernstyring i tillegg til regelverket som ellers gjelder for skipstypen (passasjerskip, lasteskip, fiskefartøy mv.)

Virkeområde

Rundskrivet gjelder for alle skip med grad av autonomi som tilsvarer nivå tre til fem (se vedlegg 1), som skal gå i norsk innenriksfart. Dette vil si en grad av autonomi hvor funksjoner om bord som normalt er forutsatt ivaretatt av personell erstattes helt, delvis eller periodevis med fjernstyring eller automatisering.

Regelverk

Det tas utgangspunkt i regelverket som gjelder for den aktuelle skipstypen.  Ettersom det ikke finnes forskrifter som spesielt adresserer autonome eller fjernstyrte skip, tas det utgangspunkt i regelverket som gjelder for den aktuelle skipstypen (lasteskip, passasjerskip, fiskefartøy mv.) både for bygging og operasjon av autonome eller fjernstyrte skip. For å sikre at autonome eller fjernstyrte skip holder samme sikkerhetsnivå som konvensjonelle skip, samt at risiko som oppstår som følge av fjernstyring eller autonomi identifiseres, legger Sjøfartsdirektoratet IMOs retningslinjer for behandling av nyskapende design og likeverdige løsninger (MSC.1/Circ. 1455) til grunn i saksbehandlingen.

Eksempler på regelverks som må følges;
Etter skipssikkerhetsloven § 9 skal et skip være prosjektert, bygget og utrustet på en slik måte at det ut fra skipets formål og fartsområde gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier.

Teknisk og operativ sikkerhet er regulert i skipssikkerhetsloven kapittel 3, med tilhørende forskrifter. Drift og vedlikehold for skip er regulert i skipssikkerhetsloven § 11, med tilhørende forskrifter.

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1072 om bygging av skip (byggeforskriften) regulerer i all hovedsak bygging av norske skip. § 75 i forskriften inneholder en dispensasjonsbestemmelse. Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves av forskriften, når det er dokumentert at løsningene er likeverdige med forskriftens krav. Tilsvarende bestemmelser finnes også i andre relevante fartøysspesifikke forskrifter.

Skipssikkerhetsloven § 14 sier at et skip skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier. Med hjemmel i denne bestemmelsen finner vi blant annet forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene).

Skipsikkerhetsloven § 15 stiller krav om at skipet skal være bemannet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, og at vaktholdet skal være tilstrekkelig til å opprettholde sikker navigering og andre sikkerhets- og driftsfunksjoner. Funksjonskravene er beskrevet i forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip (bemanningsforskriften) og forskrift 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip (vaktholdsforskriften).

Sjøfartsdirektoratet vil i utgangspunktet bruke retningslinjene gitt fra IMO gjennom SOLAS for behandling av nyskapende design og likeverdige løsninger, også på fartøy som ikke er underlagt konvensjonen, eksempelvis SOLAS II/I, Reg. 55 (MSC.1/Circ. 1455). For ordens skyld må det påpekes at byggeforskriften § 3 henviser til SOLAS II/1, hvor det i Regel 55 henvises til MSC.1/Circ.1455.

Listen over er ikke uttømmende.

Myndighetsforhold og sertifisering

Midlertidig Vurdering og endelig aksept av ny teknologi og nye løsninger etter dette rundskrivet gjøres av Sjøfartsdirektoratet.

Autonome eller fjernstyrte skip som Sjøfartsdirektoratet aksepterer etter rundskrivet her, kan få sertifikat eller godkjenning til å operere i innenriksfart. Dette er tilfelle selv om et fartøy bygges etter et klasseselskaps veiledning og klasseregler.

Les regelverket fra Sjøfartsdirektoratet her!

Prosjektet skal utvikle automatiske logistikkløsninger for sjø og innenlands vannveier. Ca. 32 millioner kroner går til norske deltagere.

Krav til grønnere transport, belastning på veisystemene og plager fra støy og støv gjør sjø- og elvetransportene interessante som alternativ til lastebil. Overføring av gods fra vei til sjø går imidlertid tregere enn ønsket både i Norge og resten av Europa. EU-Kommisjonen støtter derfor prosjektet “Advanced, Efficient and Green Intermodal Systems” (AEGIS) med 80 millioner kroner for å vise at autonome skip og automatiserte havner kan gjøre transport på vann mye mer fleksibel og brukervennlig. AEGIS skal gjøre Europas transportsystem grønnere og mer fremtidsrettet og tilrettelegge for miljø- og nabovennlige havner, også i byene.

Mer godstransport skal over til sjø

Kartet viser hvor de forskjellige forsøkene er lokalisert. Kart: Sintef

I Norge og Europa er det et klart mål å flytte mer av langdistanse godstransport fra vei til sjø. Dessverre er lastebil både billig og enkelt å bruke, så det er vanskelig å få dette til med dagens sjøtransport. Ved å bruke en kombinasjon av større skip i hurtig linjefart og mange små tilbringerbåter skal AEGIS lage et nytt transportsystem med lite støy og utslipp og med en fleksibilitet som både kan betjene små kaier langs fjordene og i sentrum av byene. AEGIS vil også se på liknende løsninger for å knytte lasteskip direkte til innenlands vannveier i Nord-Europa. Nye løsninger for miljø- og nabovennlige havner i byene er en viktig del av prosjektet.

Hovedideen i AEGIS er full automasjon av lasthåndteringen ved omlasting fra større til små farkoster. Dette sparer transporttid for de store skipene, øker frekvens og fleksibilitet for de små tilbringerbåtene og gjør det mulig å lage nye fremtidsrettede havneløsninger også i byene. Automasjon og effektivitet er essensielt for å redusere omlastningskostnadene som i dag er et stort problem for sjøtransporten. Derfor skal forskere analysere og foreslå tekniske løsninger for tre forskjellige omlastingspunkt fra sjøgående skip til lokale distribusjonssystemer.

Forsøk i Norge, BeNeLux og Danmark

Del A er norsk og ledes av North Sea Container Line i samarbeid med Trondheim Havn. Små tilbringerbåter knyttes opp mot containerskip med omlasting på terminaler ute på kysten. Små båter kan betjene destinasjoner i så vel utkantstrøk som i bynære områder, samtidig som linjeskipet sparer tid ved å slippe å gå inn i fjordene. Del B ligger i BeNeLux området og ledes av DFDS. Det skal knytte DFDS’ godsferger til elvetransport med liknende løsninger som i del A. Del C ledes av Aalborg Havn i samarbeid med Vordingborg Havn og undersøker hvordan automatisering kan brukes for å effektivisere bynære og regionale havner og derigjennom forbedre konkurranseflaten mot vegtransport.

Kalmar og MacGregor, begge del av Cargotec, skal utvikle teknologi for lasthåndtering om bord i skip og i havner. Grieg Connect, skal utvikle digitale løsninger for å støtte automatisk godstransport. Forskningspartnere er Institut fur Strukturleichtbau und Energieffiezienz i Tyskland, Danmarks Tekniske Universitet, Aalborg Universitet og SINTEF Ocean.

AEGIS er et treårig forsknings- og innovasjonsprosjekt med en total støtte på 7,5 M€ fra Horizon 2020 (Grant Agreement N°8599929). 40% av forskningsmidlene går til Norge. SINTEF Ocean som er en del av partnerskapet i SAMS Norway, koordinerer og leder prosjektet.

 

Les pressemeldingen hos NTB her

 

Kildn, The world’s first zero emission port is intended to be built in Askøy, outside Bergen. The port is estimated to be completed by 2026. The main goal is for the port to be self-sufficient with renewable energy, and create hundreds of new, green jobs.

The project is developed by SAMS partner – COWI Norge, commissioned by Tertnes Holding AS and Rexir Holding AS. Autonomous mobility solutions together with green energy are used as part of a sustainable future-oriented port.

The port project was launched on Tuesday, May 19 from the Grieghallen in Bergen. Read more about the project here.

THE GOAL

The intention is to build the world’s first zero-emission port for international, national and local traffic in Eidsvika on Askøy, outside Bergen. The port will be the first of its kind and will serve as a turning port for cruise ships, as well as a home port for fjord tourism and for the regional blue city lane. Now we are looking forward to good discussions about how the vision can become a reality, says Filip Rygg, CEO of Rexir Holding.

 

The vision is a direct response to the zero emission ports, the national and international political leaders demand. COWI has drawn up proposals for a new compact and smart port, where the foundation for mobility in the region has been focusing at sea. The vision shows innovative solutions, concepts and principles that have not been adopted before, says Håkon Iversen, Head of Marketing and Development at COWI – who has also been project manager on the assignment.

The task has consisted of visualizing, conceptualizing and realizing the customer’s vision of a new turning port for cruise ships and the home port for Hurtigruta in Western Norway. This has resulted in a vision study in which the overall perspectives establish a new future for a new port.

The port can be an important part of an extensive urban development in the area, with both underwater restaurants, hotel and conference activities, research and other activities related to the energy and destination sectors. The harbor can also become a destination in itself. Rexir Holding believes in major impacts on the entire region, with new jobs in Askøy and the rest of the region.

COWI has developed the vision study for Tertnes Holding and the real estate company Rexir will further develop the project. The government aims to establish emission-free ports by 2030 in its action plan for green shipping.

ABOUT THE PORT

  • Total area of ground-floor quay foundation of 95,000m2 and public spaces of 55,000m2.
  • Capacity to receive close to 20,000 cruise tourists daily.
  • Produces, stores and distributes own energy using solar cell, battery storage technology and thermal energy extracted from 100 meters of sea depth.
  • The energy solutions will provide enough power using on land, and charging opportunities for sea transport.
  • Hotels, cafes, restaurants and service functions related to shipping and energy sector will be established at the port.
  • The initiator of the project is Tertnes Holding AS, and the property will be further developed by the real estate company Rexir Holding.
  • COWI has developed the vision study Kildn.
  • The project is financed through a partnership model between the actors.
  • EY is working on developing different business models for the project.

PRESENTATION OF KILDN

 

 

Hvordan løse transportutfordringene?

Transport21 rapporten ble presentert og overrakt Allan Ellingsen, Statssekretær i Samferdselsdepartementet 10.12.2019. Seremonien ble holdt i Ruter sine nye lokaler i Oslo (tidligere trafikanten).

Bernt Reitan Jenssen, leder for arbeidsgruppen for Transport21 og leder for Ruter, innledet overrekkelsen med å fortelle om en teknologi i rask endring og viktigheten av at vi må legge til rette for utvikling av fleksible løsninger som kan tilpasses en verden i rask endring.

Hva er transport21?

Transport21 er et innspill til strategi for forskning, utvikling og innovasjon rettet mot myndigheter, FoUI-aktører og næringsliv i transportsektoren i Norge. Formålet med strategien er å identifisere og prioritere nødvendig kunnskap for å utvikle en bærekraftig transport, og som legger til rette for en bedre transportpolitikk og næringsutvikling i sektoren. – sammendrag hentet fra transport21 rapporten.

Rapporten er utarbeidet av forskningsrådet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Den gir råd om hvordan Norge best kan innrette innsatsen for forsking, utvikling og innovasjon i samferdselssektoren. Den er utarbeidet gjennom en såkalt 21-prosess i regi av Forskningsrådet, med bidrag fra representanter for næringsliv, kunnskapsmiljø, og myndigheter.

Rapporten peker på tre områder som bør prioriteres innen forskning, utvikling og innovasjon:

Mission 1: ZERO – reduksjon av klimagassutslipp

I 2030 skal aktivitet i transportsektoren ikke føre til hardt skadde eller drepte. Nye transportløsninger skal ha null utslipp og medføre reduserte naturinngrep, og samlede klimagassutslipp fra transportsektoren skal være redusert med minst 60 prosent. Ingen skal oppleve negative helsebelastninger på grunn av utslipp eller støy.

Mission 2: Bevegelsesfrihet – mobilitet skaper en følelse

I 2030 skal alle ha tilgang til bærekraftig og effektiv transport som støtter opp under det de trenger for et godt liv i byene og distriktene. Transportløsningene skal være tilrettelagt på en balansert måte for person- og varetransport. Transportsektoren skal legge til rette for deltakelse i arbeidsmarkedet, reiser til undervisningsinstitusjoner og sosiale aktiviteter.

Mission 3: Verdiskaping og konkurransekraft

I 2030 skal norsk næringsliv være internasjonalt konkurransedyktig på løsninger for «Zero» og «Bevegelsesfrihet» samt der vi har komparative fortrinn. Løsningene vi har i Norge, skal understøtte næringslivet slik at bedriftene kan levere gode produkter og tjenester i Norge og internasjonalt.

(Mission 1, 2 og 3, er hentet fra Transport21)

SAMS-Norway og partnere

Flere av våre partnere var til stede under seremonien. Ketil Olaf Paulsen, SAMS partner, fra Kongsberg Maritime, presenterte sammen med Gina V. Ytterborg, avdelingsdirektør, Vegdirektoratet, Statens vegvesen,- åtte råd for realisering av strategien. Han trekker frem pilotering og Pilot-T som et av hans kjernepunkter.

Ved å opprettholde Pilot-T vil vi bidra til at gründere og oppstartsselskaper kommer videre i prosessen, sier Paulsen. Vi må kunne behandle søknader for mindre bedrifter som ønsker et mindre beløp på en enklere og mer effektiv måte enn det vi gjør i dag, avslutter han.

SAMS Norway er en av aktørene som har gitt innspill til strategiprosjektet. På Innspill-møter avholdt i juni og august i Kongsberg, var både SAMS-Norway og flere av våre partnere representert.

Norske selskaper har svært gode muligheter til å levere innovative løsninger inn til et bærekraftig mobilitetssystem og å skape ny, stor og viktig verdiskaping for landet. Utviklingen internasjonalt går svært fort og det er derfor av avgjørende betydning at myndighetene legger til rette for raske, kraftfulle og fleksible ordninger knyttet til FOUI innen samferdsels-feltet. Rapporten gir flere gode råd i denne retning – og vi vil spesielt fremheve behovet for å skape norske løsninger som kan implementeres og selges internasjonalt allerede innen 2030, kommenterer Torun Degnes, daglig leder i SAMS-Norway.

Statssekretær Ellingsen takker for en rapport som synliggjør nye tanker, ambisjoner og avansert transportteknologi.  Denne rapporten vil gjøre det enklere for oss å målrette innsatsen på forskning og ny teknologi, sier Ellingsen.

 

Medlemmer i strategigruppen i Transport21

  • Bernt Reitan Jenssen (leder) – Adm. direktør, Ruter
  • Silvija Seres – President, Polyteknisk forening (Oslo)
  • Stein W. Wallace – Professor Dep. of Business and Management Science, NHH (Bergen)
  • Rune Storvold – Forskningssjef, NORCE (Tromsø)
  • Torbjørn Johannson – Styreleder, ASKO (Oslo)
  • Anna von Streng Velken – Seksjonsleder Transport og luftkvalitet, Miljødirektoratet (Oslo)
  • Nils Kalstad Svendsen – Leder av Dept. of Information Security and Communication Technology, NTNU Gjøvik (Gjøvik)
  • Ketil Olaf Paulsen – Teknologileder Kongsberg Maritim, Kongsberggruppen (Kongsberg)
  • Basit Mohammad – Seniorrådgiver Innovasjon, Avinor (Oslo)
  • Ragnhild Wahl – Fagansvarlig FoU, Jernbanedirektoratet (Trondheim)
  • Hanne Nettum Breivik – Direktør kombinert mobilitet, Entur (Oslo)
  • Beate Kvamstad-Lervold – Leder for SINTEFs mobilitetssatsing, SINTEF (Trondheim)
  • Gina Ytteborg – Avdelingsdirektør, Statens vegvesen (Oslo)
  • Patrick Waldemar – Forskningssjef, Telenor (Oslo)
  • Gunnar Lindberg – Direktør, Transportøkonomisk institutt (Oslo)
  • Siri Vasshaug – Prosjektleder, Smartere Transport Bodø (Bodø)
  • Thorkel Askildsen – Seniorrådgiver, Kystverket (Arendal)

Transport21-RAPPORTEN kan leses her!