Posts

CityQ er elsykkelen som ser ut som en bil som vil forandre hva vi forbinder med elsykkel. Den har tak, dører og ser ut som en liten bil. Men den har pedaler og må tråkkes som en elsykkel, med max fart på 25km/t. CityQ kan sykles i sykkelfelt og parkere sammen med andre sykler på lik linje som cargo-syklene.

CityQ er en del av SAMS Norway sitt partnerskap, og har i samarbeid med flere av disse utviklet og lansert den nye versjonen.

Med støtte fra Innovasjon Norge og Miljøteknologiordningen – samt investorer som Kjeller Innovasjon, og teamarbeid med blant annet SAMS partnere Atle og Soon Design og KnowIT, kan vi nå stolt vise frem den nye versjonen, sier Morten Rynning, gründer og styreleder av CityQ.

Skal være attraktivt å sykle hele året

Elsykkelen skal være attraktiv å sykle både sommer som vinter – hele året igjennom. Utstyrt med både tak og dører vil man kunne sykle uten å bli våt og kald. Noe CityQ mener vil bidra til at den nye elsykkelen vil bli vagt til fordel for bilen.

Vi ønsker å bidra til at byene kan erstatte biltrafikk med helårssykling. Da trenger vi slike bil-sykler som gjør sykling mer attraktivt og praktisk – og samtidig reduserer både trafikkproblemene og forurensningen, sier Rynning. Videre forteller han at, – Norge er verdensmestere i bruk av elbil, men det er viktig at vi også greier å bygge opp en industri og økosystem rundt grønn mobilitet.

Spennende nyskaping innen mobilitet

CityQ er norskutviklet helårs elsykkel laget for Skandinavisk klima. Siden 2017 har CityQ jobbet med norske industridesignere og ingeniører og bygget to generasjoner av CityQ. Målet er å utvikle og produsere mest mulig av både elsykkelen og IT-plattformen i Norge.

Det skapes mye nytt innen mobilitet i Norge. Flere etablerte transportaktører og SAMS Norway med partnere ser mulighetene og bidrar til stadig videreutvikling av mobilites løsninger. Både Kjeller Innovasjon og Innovasjon Norge vært viktige for CityQ. Selskapet har blant annet fått støtte fra Innovasjon Norge via Miljøteknologiordningen til utvikling av den nye versjonen. Nylig har tidligere samferdselsminister Ketil Solvik Olsen, engasjert seg i CityQ; både som rådgiver, styremedlem og aksjonær.

Vekker interesse internasjonalt

CityQ har allerede vekket stor internasjonal interesse, både fra kjøper, partnere og etablerte aktører fra bil- og sykkelindustrien. CityQ jobber for tiden med Mando som er et søsterselskap av Hyundai – her er tanken å bytte ut mekaniske deler som kjede og gir med programvare.

Vi er veldig stolte over hva CityQ får til sammen med våre partnere, sier Torun Degnes, daglig leder i SAMS Norway. – Et samarbeid som har resultert i et kjempe spennende prosjekt og et unikt bærekraftig produkt som jeg allerede har satt i bestilling til eget bruk, smiler hun. – Vi gleder oss til å følge CityQ videre på reisen!

70 søkerkonsortier sendte inn søknad til Forskningsrådet om SFI-midler høsten 2019. Nå får 22 innvilget sine søknader etter møte i Forskningsrådets styre torsdag 11. juni.

Et av konsortiene som fikk innvilget støtte, er SFI Autoship – Safe autonomous ships for sustainable operations. Forskningsrådet investerer vel 2 milliarder kroner i nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). De nye sentrene får finansiering i inntil åtte år og vil starte opp til høsten.

En ledende global aktør innen autonome skip

Hovedmålet med senteret er å utnytte kompetansen til den komplette norske maritime klyngen og befeste Norge som en ledende global aktør innenfor autonome skip. Senteret vil utvikle og administrere teknologier, systemer og operasjoner for sikker, bærekraftig og kostnadseffektiv autonom sjøtransport og drift.

Senteret skal samle sentrale aktører fra den norske maritime klyngen, som representerer hele spekteret av sluttbrukere, produkt- og tjenesteleverandører, forskningsinstitutter, universiteter og myndigheter. Ved en finansiering over en periode på åtte år, vil det gi stabilitet og forutsigbarhet for alle partnere. Dette vil igjen skape fart mellom partnerne for å koordinere og søke om ytterligere forsknings- og innovasjonsprosjekter både i Norge og EU. Resultatene fra senteret vil ha langsiktig innvirkning både når det gjelder økonomisk vekst og samfunnsmessige fordeler i form av nye arbeidsplasser av høy kvalitet.

Autonome mobilitets løsninger

Senterets forskning skjer på et område der Norge har spesielt gode muligheter til å utvikle en verdensledende industri og hvor det også er sterk internasjonal konkurranse.

SFI Autoship og konsortiet er utviklet i samarbeid med SAMS Norway og flere av partnerne i klyngen. Både Kongsberg Gruppen, SINTEF, Ife, NTNU og Massterly, er partnere som har bidratt til at vi har fått midler til å videreutvikle mulighetene innenfor autonome mobilitets løsninger innenfor maritime industri.

Det er svært gledelig å få denne tildelingen, sier Ketil Olaf Paulsen, teknisk direktør hos Kongsberg Maritime og styremedlem i SAMS Norway. – Vi kan nå bygge og styrke kompetansen i Norge, noe som vil bidra til at vi kan sette autonomi på kartet. En markering som gjør at Norge vil beholde sin lead innenfor Autonomi og Maritim industri, sier Paulsen.

De nye sentrene blir den fjerde generasjon SFI-er siden 2005 og etableres for en periode på maksimalt åtte år (5+3). Hvert senter vil kunne få en årlig bevilgning fra Forskningsrådet på inntil 12 millioner kroner.

Vi gleder oss veldig til å utvikle senteret, og er takknemlig over støtten, sier Torun Degnes, daglig leder i SAMS Norway. Dette er et stort og viktig skritt i riktig retning for å beholde vår plass internasjonalt og for å utvikle landslaget videre, avslutter Degnes.

Senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI) utvikler kompetanse som er viktig for innovasjon og verdiskaping. Langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer skal styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning. Vitenskapelig kvalitet i forskningen må ligge på et høyt internasjonalt nivå.

Saken ble først publisert hos Forskningsrådet – les hele saken her!

Prosjektet skal utvikle automatiske logistikkløsninger for sjø og innenlands vannveier. Ca. 32 millioner kroner går til norske deltagere.

Krav til grønnere transport, belastning på veisystemene og plager fra støy og støv gjør sjø- og elvetransportene interessante som alternativ til lastebil. Overføring av gods fra vei til sjø går imidlertid tregere enn ønsket både i Norge og resten av Europa. EU-Kommisjonen støtter derfor prosjektet “Advanced, Efficient and Green Intermodal Systems” (AEGIS) med 80 millioner kroner for å vise at autonome skip og automatiserte havner kan gjøre transport på vann mye mer fleksibel og brukervennlig. AEGIS skal gjøre Europas transportsystem grønnere og mer fremtidsrettet og tilrettelegge for miljø- og nabovennlige havner, også i byene.

Mer godstransport skal over til sjø

Kartet viser hvor de forskjellige forsøkene er lokalisert. Kart: Sintef

I Norge og Europa er det et klart mål å flytte mer av langdistanse godstransport fra vei til sjø. Dessverre er lastebil både billig og enkelt å bruke, så det er vanskelig å få dette til med dagens sjøtransport. Ved å bruke en kombinasjon av større skip i hurtig linjefart og mange små tilbringerbåter skal AEGIS lage et nytt transportsystem med lite støy og utslipp og med en fleksibilitet som både kan betjene små kaier langs fjordene og i sentrum av byene. AEGIS vil også se på liknende løsninger for å knytte lasteskip direkte til innenlands vannveier i Nord-Europa. Nye løsninger for miljø- og nabovennlige havner i byene er en viktig del av prosjektet.

Hovedideen i AEGIS er full automasjon av lasthåndteringen ved omlasting fra større til små farkoster. Dette sparer transporttid for de store skipene, øker frekvens og fleksibilitet for de små tilbringerbåtene og gjør det mulig å lage nye fremtidsrettede havneløsninger også i byene. Automasjon og effektivitet er essensielt for å redusere omlastningskostnadene som i dag er et stort problem for sjøtransporten. Derfor skal forskere analysere og foreslå tekniske løsninger for tre forskjellige omlastingspunkt fra sjøgående skip til lokale distribusjonssystemer.

Forsøk i Norge, BeNeLux og Danmark

Del A er norsk og ledes av North Sea Container Line i samarbeid med Trondheim Havn. Små tilbringerbåter knyttes opp mot containerskip med omlasting på terminaler ute på kysten. Små båter kan betjene destinasjoner i så vel utkantstrøk som i bynære områder, samtidig som linjeskipet sparer tid ved å slippe å gå inn i fjordene. Del B ligger i BeNeLux området og ledes av DFDS. Det skal knytte DFDS’ godsferger til elvetransport med liknende løsninger som i del A. Del C ledes av Aalborg Havn i samarbeid med Vordingborg Havn og undersøker hvordan automatisering kan brukes for å effektivisere bynære og regionale havner og derigjennom forbedre konkurranseflaten mot vegtransport.

Kalmar og MacGregor, begge del av Cargotec, skal utvikle teknologi for lasthåndtering om bord i skip og i havner. Grieg Connect, skal utvikle digitale løsninger for å støtte automatisk godstransport. Forskningspartnere er Institut fur Strukturleichtbau und Energieffiezienz i Tyskland, Danmarks Tekniske Universitet, Aalborg Universitet og SINTEF Ocean.

AEGIS er et treårig forsknings- og innovasjonsprosjekt med en total støtte på 7,5 M€ fra Horizon 2020 (Grant Agreement N°8599929). 40% av forskningsmidlene går til Norge. SINTEF Ocean som er en del av partnerskapet i SAMS Norway, koordinerer og leder prosjektet.

 

Les pressemeldingen hos NTB her

 

MHTech har fått tildelt støtte til forprosjekt av Innovasjon Norge. Prosjektet går ut på å benytte data for å simulere drift av fartøy for å kunne måle og kartlegge effekt og behov for lading av landstrøm i havner.

Sett i lyset av regjeringen sin handlingsplan, tilbyr MHTech tjenester relatert til land- og ladestrøm i havnene for å bidra til videre utvikling av grønn skipsfart. Grønn skipsfart kan bli et viktig konkurransefortrinn og gi maritim næring en unik vekstmulighet i internasjonale markeder. Gjennom å utvikle nye null- og lavutslippsløsninger for maritim transport kan Norge gi et viktig bidrag til det globale klima- og miljøarbeidet.

Du finner hele handlingsplanen her.

Om MHTech

MHTech er en kunnskapsleverandør til det grønne skiftet innen kraftgenerasjon og mobilitet. Selskapet ser på miljøpåvirkning og lønnsomhet av teknologivalg innen marine og landbaserte mobilitetsløsninger. MHTech selger tjenester og software-produkter som er relatert til beregning av energiforbruk og utslipp. Selskapet har lang erfaring fra prosjekter med marine fartøy, buss og biltransport. Selskapets tjenester og produkter skal bidra til at kunder og samarbeidspartnere får et best mulig grunnlag for å ta beslutninger som reduserer klimagassutslipp og energiforbruk som fører til økt bærekraft innen transport.

Prosjektmål

Målet med forprosjektet er å kunne definere et hovedprosjekt for en innovasjonskontrakt med enten en større norsk havn eller en større reder for utvikling av en softwaretjeneste. Softwaretjenesten skal kunne beregne energibehov for en rute ved å benytte kunstig intelligens hentet fra virkelighetsdata. Dataene blir deretter tilgjengeliggjort i et oversiktlig og brukervennlig skybasert brukergrensesnitt.

Fakta om forprosjektet

Flere store aktører har samarbeidet i prosessen i forkant av prosjektet der selskaper i partnerskapet hos SAMS Norway er sterkt representert. MHTech, Flowchange, SAMS Norway, Moss Havn, Viken Teknologiklynge og Grieg Connect har sammen bidratt inn i prosjektet med unike erfaringer og kompetanse, noe som beriker både innhold og leveransen. 

Vi samarbeider med flere spesialistselskaper i SAMS-partnerskapet som alle bidrar med sin komplementær-kompetanse. Vi tror at dette samarbeidet blant annet har muliggjort tildeling av forprosjektmidler fra Innovasjon Norge, sier Anders Martin Moe, Teknisk leder, MHTech.

Ved å være en del av SAMS-klyngen, har vi full oversikt over partnere og innsikt i deres hoved-kompetanse. Vi kan på denne måten løfte ting i fellesskap som vil ha stor verdi for å kunne levere enda bedre sluttprodukt på kortere tid- sammen, forteller Moe.

SAMS Norway, har blant annet bistått MCTech med søknadsprosessen og dialog med Innovasjon Norge, og vil fremover være med på å utvikle nettverk, bygge kompetanse og koordinere partnere som kan passe inn i prosjektet.

Grieg Connect, som utvikler softwareløsninger for havner og terminaler, vil bistå utredningen av hvordan deres AIS data kan benyttes for å estimere nødvendig effekt i havnene ved skipsanløp. Flowchange leverer ekspertise innenfor logistikk og skal vurdere all varestrøm og logistikk inn i prosjektet. Moss Havn blir mulig prosjektets pilot kunde og vil fungere som kompetansepartner.

Prosjektet vil vektlegge undersøkelser og etablere en oversikt over eksisterende forskning, datagrunnlag og standarder innenfor energiforbruk og beregningsmodeller for ferger og større skip. Det vil også kartlegges standarder og planer for etablering av landstrømanlegg på norske og internasjonale havner som igjen kan åpne opp for å koble grønn strøm til skipsfarten.

Denne støtten bidrar til at vi får full fart i prosjektet! Vi ser frem til veien videre sammen med våre samarbeidspartnere, og til å levere et prosjekt basert på bærekraftige teknologiløsninger, avslutter Moe.

Herøya Industripark AS gjennomfører et forprosjekt for å kartlegge muligheter for autonom industripark. Dette gjøres i samarbeid med flere kompetansepartnere, samt et nettverk av bedrifter som ønsker å dele erfaringer.

SAMS Norway har sammen med flere partnere i klyngen og andre bedrifter med viktig kompetanse deltatt i kartleggingen av Herøya prosjektet. Selskapene Bouvet Norge, Bilfinger, Inovyn, Grenland Havn, Semcon, Yeti og Universitet i Sørøst-Norge, i tillegg til klyngen IGT har bidratt inn i forprosjektet med sine erfaringer.

Lage veikart vi kan bruke videre

Nå kartlegger vi muligheter og behov som skal resultere i et veikart vi kan bruke videre i arbeidet, forteller Aasland. – Dette forprosjektet vil danne grunnlaget for innføring av autonome løsninger i industriparken, og dermed danne grunnlaget for et Pilot-t hovedprosjekt, sier han. Aasland ser for seg en autonom industripark i løpet av dette tiåret. – Vi satser strategisk, sier han. – Det er behov for å bygge kompetanse gjennom forprosjektet for å minske risiko i hovedprosjektet.

Nullutslipp 

Autonome systemer er i rask utvikling, og nullutslippsløsninger er et nøkkelord.

Tiltaket er en del av strategien for å bli en klimapositiv industriregion, og kobles sammen med pågående initiativ rundt utredning av optimalisert logistikk inklusive bruk av vannvei og jernbane for godstransport inn og ut av industriparken.

– Vi ser på logistikken i parken på tvers av produksjonsbedrifter, det vil si optimalisering av trafikken ved hjelp av autonome operasjoner. Vi ser også på det med å legge om fra fossilt drivstoff til andre bærekraftige energikilder, der dette er mulig, på de autonome løsningene som blir satt i drift, sier Aasland.

Det finnes ikke etablerte løsninger for industriparker i dag, og partene vil se på muligheter for konvertering av løsninger fra andre miljøer til en industripark.

Verdiskaping i norske selskaper

All verdiskapning og kompetansebygging i både forprosjekt og hovedprosjekt skjer i norske selskaper, og vi er forkjempere for deling av erfaringer og kompetanse med andre, skriver prosjektledelsen i søknaden til Innovasjon Norge. De peker også på at Herøya er satt opp som testområde for Telenor i forbindelse med innføring av 5G-nett. – Bruk av industrielle data og data fra autonome kjøretøy antas å være et verdifullt testområde i denne forbindelse.

Saken er skrevet av Herøya Industripark – les hele saken her!

Hvordan løse transportutfordringene?

Transport21 rapporten ble presentert og overrakt Allan Ellingsen, Statssekretær i Samferdselsdepartementet 10.12.2019. Seremonien ble holdt i Ruter sine nye lokaler i Oslo (tidligere trafikanten).

Bernt Reitan Jenssen, leder for arbeidsgruppen for Transport21 og leder for Ruter, innledet overrekkelsen med å fortelle om en teknologi i rask endring og viktigheten av at vi må legge til rette for utvikling av fleksible løsninger som kan tilpasses en verden i rask endring.

Hva er transport21?

Transport21 er et innspill til strategi for forskning, utvikling og innovasjon rettet mot myndigheter, FoUI-aktører og næringsliv i transportsektoren i Norge. Formålet med strategien er å identifisere og prioritere nødvendig kunnskap for å utvikle en bærekraftig transport, og som legger til rette for en bedre transportpolitikk og næringsutvikling i sektoren. – sammendrag hentet fra transport21 rapporten.

Rapporten er utarbeidet av forskningsrådet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Den gir råd om hvordan Norge best kan innrette innsatsen for forsking, utvikling og innovasjon i samferdselssektoren. Den er utarbeidet gjennom en såkalt 21-prosess i regi av Forskningsrådet, med bidrag fra representanter for næringsliv, kunnskapsmiljø, og myndigheter.

Rapporten peker på tre områder som bør prioriteres innen forskning, utvikling og innovasjon:

Mission 1: ZERO – reduksjon av klimagassutslipp

I 2030 skal aktivitet i transportsektoren ikke føre til hardt skadde eller drepte. Nye transportløsninger skal ha null utslipp og medføre reduserte naturinngrep, og samlede klimagassutslipp fra transportsektoren skal være redusert med minst 60 prosent. Ingen skal oppleve negative helsebelastninger på grunn av utslipp eller støy.

Mission 2: Bevegelsesfrihet – mobilitet skaper en følelse

I 2030 skal alle ha tilgang til bærekraftig og effektiv transport som støtter opp under det de trenger for et godt liv i byene og distriktene. Transportløsningene skal være tilrettelagt på en balansert måte for person- og varetransport. Transportsektoren skal legge til rette for deltakelse i arbeidsmarkedet, reiser til undervisningsinstitusjoner og sosiale aktiviteter.

Mission 3: Verdiskaping og konkurransekraft

I 2030 skal norsk næringsliv være internasjonalt konkurransedyktig på løsninger for «Zero» og «Bevegelsesfrihet» samt der vi har komparative fortrinn. Løsningene vi har i Norge, skal understøtte næringslivet slik at bedriftene kan levere gode produkter og tjenester i Norge og internasjonalt.

(Mission 1, 2 og 3, er hentet fra Transport21)

SAMS-Norway og partnere

Flere av våre partnere var til stede under seremonien. Ketil Olaf Paulsen, SAMS partner, fra Kongsberg Maritime, presenterte sammen med Gina V. Ytterborg, avdelingsdirektør, Vegdirektoratet, Statens vegvesen,- åtte råd for realisering av strategien. Han trekker frem pilotering og Pilot-T som et av hans kjernepunkter.

Ved å opprettholde Pilot-T vil vi bidra til at gründere og oppstartsselskaper kommer videre i prosessen, sier Paulsen. Vi må kunne behandle søknader for mindre bedrifter som ønsker et mindre beløp på en enklere og mer effektiv måte enn det vi gjør i dag, avslutter han.

SAMS Norway er en av aktørene som har gitt innspill til strategiprosjektet. På Innspill-møter avholdt i juni og august i Kongsberg, var både SAMS-Norway og flere av våre partnere representert.

Norske selskaper har svært gode muligheter til å levere innovative løsninger inn til et bærekraftig mobilitetssystem og å skape ny, stor og viktig verdiskaping for landet. Utviklingen internasjonalt går svært fort og det er derfor av avgjørende betydning at myndighetene legger til rette for raske, kraftfulle og fleksible ordninger knyttet til FOUI innen samferdsels-feltet. Rapporten gir flere gode råd i denne retning – og vi vil spesielt fremheve behovet for å skape norske løsninger som kan implementeres og selges internasjonalt allerede innen 2030, kommenterer Torun Degnes, daglig leder i SAMS-Norway.

Statssekretær Ellingsen takker for en rapport som synliggjør nye tanker, ambisjoner og avansert transportteknologi.  Denne rapporten vil gjøre det enklere for oss å målrette innsatsen på forskning og ny teknologi, sier Ellingsen.

 

Medlemmer i strategigruppen i Transport21

  • Bernt Reitan Jenssen (leder) – Adm. direktør, Ruter
  • Silvija Seres – President, Polyteknisk forening (Oslo)
  • Stein W. Wallace – Professor Dep. of Business and Management Science, NHH (Bergen)
  • Rune Storvold – Forskningssjef, NORCE (Tromsø)
  • Torbjørn Johannson – Styreleder, ASKO (Oslo)
  • Anna von Streng Velken – Seksjonsleder Transport og luftkvalitet, Miljødirektoratet (Oslo)
  • Nils Kalstad Svendsen – Leder av Dept. of Information Security and Communication Technology, NTNU Gjøvik (Gjøvik)
  • Ketil Olaf Paulsen – Teknologileder Kongsberg Maritim, Kongsberggruppen (Kongsberg)
  • Basit Mohammad – Seniorrådgiver Innovasjon, Avinor (Oslo)
  • Ragnhild Wahl – Fagansvarlig FoU, Jernbanedirektoratet (Trondheim)
  • Hanne Nettum Breivik – Direktør kombinert mobilitet, Entur (Oslo)
  • Beate Kvamstad-Lervold – Leder for SINTEFs mobilitetssatsing, SINTEF (Trondheim)
  • Gina Ytteborg – Avdelingsdirektør, Statens vegvesen (Oslo)
  • Patrick Waldemar – Forskningssjef, Telenor (Oslo)
  • Gunnar Lindberg – Direktør, Transportøkonomisk institutt (Oslo)
  • Siri Vasshaug – Prosjektleder, Smartere Transport Bodø (Bodø)
  • Thorkel Askildsen – Seniorrådgiver, Kystverket (Arendal)

Transport21-RAPPORTEN kan leses her!

Events

Nothing Found

Sorry, no posts matched your criteria

Portfolio Items