Posts

– Norge er blant de beste i verden på autonom mobilitet

Stortingets transport- og kommunikasjonskomite var på digitalt besøk i Kongsberg Teknologipark, onsdag 23. september. Komiteen så på muligheten for å gjennomføre besøket på en forsvarlig måte, da den opprinnelige planen om å besøke Kongsberg Teknologipark i mars ble satt på hold på grunn av koronakrisen. Etter noen justeringer og tilpasninger, fikk tidligere Telemark, Vestfold og deler av Viken (Buskerud) fylke digitalt besøk av komiteen.

Stortingets transport- og kommunikasjonskomité er en fagkomité på Stortinget. Den behandler saker om innenlands transport, post, telekommunikasjon, elektronisk kommunikasjon og oppgaver under Kystverket, og denne uken besøkte de Kongsberg for å få innblikk i hvilke muligheter og utvikling som foreligger innenfor transportindustrien i Kongsberg.

Bedrifter i Kongsberg holder presentasjon for Stortinget

Flere av bedriftene i Kongsberg holdt presentasjoner for transport komiteen, deriblant Kongsberg Teknologipark, Kongsberg Innovasjon, SAMS Norway, Yeti Move, Kongsberg Maritime og Applied Autonomy. Felles for de alle er deres engasjement rundt bærekraftig teknologi, utvikling rettet mot autonome mobilitets løsninger, systemer og bruk av data. Det var en engasjert gjeng fra Kongsberg som fikk ordet etter tur og orden.

Johnny Løcka, administrerende direktør i Kongsberg Teknologipark (KTP) startet seansen om Kongsberg.

I KTP har vi selskaper som opererer fra havrommet til verdensrommet, sier han. Vi har en stor og tung industri med mye kjernekompetanse og erfaring. -For å beholde arbeidsplassene og utvikle muligheten videre i Kongsberg, er det helt avgjørende at det er raskt og enkelt å reise til Kongsberg. Løcka har et ønske til komiteen om å legge til rette for to tog i timen og under en time til Oslo.

Samarbeid på tvers

For å lykkes, må man løfte i flokk. Det å kunne jobbe i fellesskap på tvers av bedrifter og samarbeide om kollektive løsninger vil være helt avgjørende i jobben om å styrke arbeidsplasser i Norge.

Det som skiller oss fra andre forretningsinkubatorer, er det tette samarbeidet med tunge teknologiselskaper og industri-eksperter, sier Tina Edvardsen, kommunikasjonsrådgiver hos Kongsberg Innovasjon. -Dette gir oss en unik mulighet til å overføre og dele kompetanse fra tunge industrimiljøer slik at mindre selskaper blir konkurransedyktige.

Selskapene forteller om Kongsberg Industrien og hvilke muligheter som foreligger akkurat her i byen. En unik delingskultur som gjør det mulig å overføre kompetanse mellom selskapene. Vi har en testarena her på Kongsberg hvor vi tester ut nye mobilitetsløsninger i en passe stor by slik at systemene kan skaleres opp i større byer og på flere steder.

Peter Due, CEO i Yeti Move, forteller om deres samarbeid med Øveraasen på Gjøvik, som har tegnet kontrakt med Avinor og Swedavia, om å levere førerløse brøytebiler til svenske flyplasser.

Vi tester forskjellige type system-løsninger her på Kongsberg, og det er et godt sted å drive teknologiutvikling sammen med fremoverlente aktører, sier han.

Byggeklossene må settes sammen på en helt annen måte

Daglig leder, Torun Degnes fra SAMS Norway, snakker om de viktige byggeklossene som allerede eksisterer i dag, men som må settes sammen på en helt annen måte.

Vi må tenke nytt for å forbedre transportsystemene, sier hun. Det fortrinnet vi har innenfor autonom mobilitet er avhengig av krevende og modige kunder som tør å utfordre, slik at vi sammen kan løfte norsk industri samt få løsninger som er bedre enn i dag.

Vi må gripe den muligheten vi har akkurat nå – sammen, avslutter hun.

Hvorfor autonome skip?

Det vil være redusert behov for videre utbygging av infrastruktur da veien på sjøen allerede er klar.

Ved å benytte sjøen som veibane, slipper vi brøyting og vedlikehold, sier Ketil Paulsen, teknologileder fra Kongsberg Maritime. Energiforbruket reduseres og mer bærekraftig energi tas i bruk, sier han.

Kongsberg Maritime viser til flere pågående prosjekter, blant annet Bastø 6, hvor fergen legger til-og-fra kai automatisk, og Asko prosjektet som skal benytte autonome fartøy til å krysse Oslofjorden mellom byene Horten og Moss.

Hvorfor teste systemer og autonom transport i Norge?

30 land ble nylig rangert av KPMG etter hvilket land som er best forberedt på selvkjørende transport. Rapporten viser at Norge ble rangert på 3. plass. Rapporten viser at Norge er klart fremst i Norden, også foran USA. Norge har beholdt sin plasseringen fra i fjor. Les saken hos KPMG og rapporten her.

På dette spørsmålet fra komiteen utfyller Olav Madland, CEO hos Applied Autonomy at Norge er moden til å ta i bruk autonomi.

Grunnen til at vi har denne posisjonen, er at vi evner å jobbe strategisk sammen som et landslag, sier han. – Vi har et variert klima, alt fra snø og is til vann og sommer. Det er derfor ideelt tilrettelagt for å teste løsninger i Norge. Dersom testene fungerer her, vil de fungere overalt, mener han.

Ny norsk eksportnæring i Norge

Komiteens umiddelbare tilbakemelding, er at de syns Kongsberg har spennende teknologi, prosjekter og samarbeid, og de ytret et ønske om å besøke tidligere Telemark, Vestfold og Buskerud på et senere tidspunkt.

Vi er takknemlig over at vi gikk muligheten til å presentere Kongsberg for komiteen. Vi ønsker selvsagt å vise frem teknologibyen og alle mulighetene som er i Kongsberg, og det er en åpen invitasjon til komiteen om at de kan besøke oss i Teknologipark så fort det er forsvarlig og gjennomføre dette igjen, sier Løcka.

Komiteen viste stor glød og interesse for teknologibyen Kongsberg, og vi krysser fingrene for at de ser hvilken verdi det har for Kongsberg, men også nasjonalt at vi fortsetter å bygge, utvikle, teste og levere systemer og løsninger i et samarbeid på tvers av byene og fylkene. På denne måten kan vi beholde arbeidsplasser og sammen gripe muligheten om å bygge en ny eksportnæring i Norge.

Robot Operating System (ROS) – et rammeverk for utvikling og testing av roboter og autonomifunksjoner

Kamerasystemer og bildebehandling er en nødvendig del av roboter som skal navigere i ukjente omgivelser. I dette FAGDYKK viser vi et praktisk eksempel på hvordan ROS-rammeverket kan brukes for å gi roboter dybdesyn og muligheten til å kartlegge et område med stereokamera og LiDAR sensor.

Robot Operating System (ROS) er et rammeverk for utvikling og testing av roboter og autonomifunksjoner. ROS brukes i næringslivet og på universiteter over hele verden og er et obligatorisk fag for studentene på Elektro-Automasjon og Robotikk linja på USN.

 

Marius Tannum, Førstelektor i anvendt autonomi fra USN , forteller om hvordan dette rammeverket kan være nyttig i prototyping og uttesting av roboter og autonomi.

 

 

 

Ønsker du å få med deg FAGDYKK, men hadde ikke mulighet til å delta på webinaret? Få med deg opptaket nedenfor

 

Vi er SAMS!

Gikk du glipp av DISRUPTIVE ENGINEERING og deres webinar om neste generasjon trafikkdata? Bli bedre kjent med bedriften og Fredrik Vangsal via presentasjonen nedenfor.

 

 

GAP analyse – De geometriske basismodellene for autonome kjøretøy snakker ikke sammen

– Etter hvert som kjøretøyene blir mer autonome vil de trenge veldig nøyaktig posisjonsangivelse. Kjøretøyene har gode kartleggingsegenskaper selv, men informasjon om trafikkregler, arbeid på veg og hendelser lengre fremme er stedfestet på andre måter. Det er i dag et gap mellom både modellene og informasjonen som sendes.

 

Trond Hovland, Managing Director – ITS Norway og Bjørn Elnes, Systems Engineer – Aventi Technology AS, forteller mer om temaet, og hva som kan gjøres og hva som faktisk gjøres på standardiseringsområdet i FAGDYKK avholdt 28. august 2020.

 

Ønsker du å få med deg FAGDYKK, men hadde ikke mulighet til å delta på webinaret? Få med deg opptaket nedenfor

Vi er SAMS!

Gikk du glipp av SATPOS og deres webinar? Bli bedre kjent med bedriften og Eva Helen Rognskog via presentasjonen nedenfor.

 

Vi er SAMS!

Gikk du glipp av MHTech og deres webinar om hvordan de skal videreutvikle land- og ladestrøm i havnene? Du kan nå få med deg presentasjonen av Anders Martin Moe nedenfor.

 

Sjøfartsdirektoratet har oppdatert sine retningslinjer i forbindelse med bygging eller installering av automatisert funksjonalitet, med hensikt å kunne utføre ubemannet eller delvis ubemannet drift. De har sendt ut et rundskriv som definerer hvilke krav som stilles til autonome skip. Retningslinjene gjelder for alle skip med grad av autonomi som tilsvarer nivå tre til fem.

Les regelverket i sin helhet her!

 

Innledning

Dette rundskrivet beskriver hvilke krav til dokumentasjon og prinsipper som legges til grunn ved saksbehandling av skip som skal være autonome, samt helt eller delvis fjernstyrte.

Autonome, samt helt eller delvis fjernstyrte skip skal holde samme sikkerhetsnivå som konvensjonelle skip. Slike skip vil derfor vurderes etter graden av autonomi og fjernstyring i tillegg til regelverket som ellers gjelder for skipstypen (passasjerskip, lasteskip, fiskefartøy mv.)

Virkeområde

Rundskrivet gjelder for alle skip med grad av autonomi som tilsvarer nivå tre til fem (se vedlegg 1), som skal gå i norsk innenriksfart. Dette vil si en grad av autonomi hvor funksjoner om bord som normalt er forutsatt ivaretatt av personell erstattes helt, delvis eller periodevis med fjernstyring eller automatisering.

Regelverk

Det tas utgangspunkt i regelverket som gjelder for den aktuelle skipstypen.  Ettersom det ikke finnes forskrifter som spesielt adresserer autonome eller fjernstyrte skip, tas det utgangspunkt i regelverket som gjelder for den aktuelle skipstypen (lasteskip, passasjerskip, fiskefartøy mv.) både for bygging og operasjon av autonome eller fjernstyrte skip. For å sikre at autonome eller fjernstyrte skip holder samme sikkerhetsnivå som konvensjonelle skip, samt at risiko som oppstår som følge av fjernstyring eller autonomi identifiseres, legger Sjøfartsdirektoratet IMOs retningslinjer for behandling av nyskapende design og likeverdige løsninger (MSC.1/Circ. 1455) til grunn i saksbehandlingen.

Eksempler på regelverks som må følges;
Etter skipssikkerhetsloven § 9 skal et skip være prosjektert, bygget og utrustet på en slik måte at det ut fra skipets formål og fartsområde gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier.

Teknisk og operativ sikkerhet er regulert i skipssikkerhetsloven kapittel 3, med tilhørende forskrifter. Drift og vedlikehold for skip er regulert i skipssikkerhetsloven § 11, med tilhørende forskrifter.

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1072 om bygging av skip (byggeforskriften) regulerer i all hovedsak bygging av norske skip. § 75 i forskriften inneholder en dispensasjonsbestemmelse. Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves av forskriften, når det er dokumentert at løsningene er likeverdige med forskriftens krav. Tilsvarende bestemmelser finnes også i andre relevante fartøysspesifikke forskrifter.

Skipssikkerhetsloven § 14 sier at et skip skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier. Med hjemmel i denne bestemmelsen finner vi blant annet forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene).

Skipsikkerhetsloven § 15 stiller krav om at skipet skal være bemannet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, og at vaktholdet skal være tilstrekkelig til å opprettholde sikker navigering og andre sikkerhets- og driftsfunksjoner. Funksjonskravene er beskrevet i forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip (bemanningsforskriften) og forskrift 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip (vaktholdsforskriften).

Sjøfartsdirektoratet vil i utgangspunktet bruke retningslinjene gitt fra IMO gjennom SOLAS for behandling av nyskapende design og likeverdige løsninger, også på fartøy som ikke er underlagt konvensjonen, eksempelvis SOLAS II/I, Reg. 55 (MSC.1/Circ. 1455). For ordens skyld må det påpekes at byggeforskriften § 3 henviser til SOLAS II/1, hvor det i Regel 55 henvises til MSC.1/Circ.1455.

Listen over er ikke uttømmende.

Myndighetsforhold og sertifisering

Midlertidig Vurdering og endelig aksept av ny teknologi og nye løsninger etter dette rundskrivet gjøres av Sjøfartsdirektoratet.

Autonome eller fjernstyrte skip som Sjøfartsdirektoratet aksepterer etter rundskrivet her, kan få sertifikat eller godkjenning til å operere i innenriksfart. Dette er tilfelle selv om et fartøy bygges etter et klasseselskaps veiledning og klasseregler.

Les regelverket fra Sjøfartsdirektoratet her!

Vi er SAMS!

Gikk du glipp av AVENTI og webinar om hvordan deres system styrer veitrafikken i Europa? Du kan nå få med deg presentasjonen av Terje Hundere nedenfor.

 

Vi er SAMS!

Gikk du glipp av COWI og deres webinar om verdens første nullutslippshavn? Du kan nå få med deg temaet presentert av Håkon Iversen nedenfor.

 

Kildn, The world’s first zero emission port is intended to be built in Askøy, outside Bergen. The port is estimated to be completed by 2026. The main goal is for the port to be self-sufficient with renewable energy, and create hundreds of new, green jobs.

The project is developed by SAMS partner – COWI Norge, commissioned by Tertnes Holding AS and Rexir Holding AS. Autonomous mobility solutions together with green energy are used as part of a sustainable future-oriented port.

The port project was launched on Tuesday, May 19 from the Grieghallen in Bergen. Read more about the project here.

THE GOAL

The intention is to build the world’s first zero-emission port for international, national and local traffic in Eidsvika on Askøy, outside Bergen. The port will be the first of its kind and will serve as a turning port for cruise ships, as well as a home port for fjord tourism and for the regional blue city lane. Now we are looking forward to good discussions about how the vision can become a reality, says Filip Rygg, CEO of Rexir Holding.

 

The vision is a direct response to the zero emission ports, the national and international political leaders demand. COWI has drawn up proposals for a new compact and smart port, where the foundation for mobility in the region has been focusing at sea. The vision shows innovative solutions, concepts and principles that have not been adopted before, says Håkon Iversen, Head of Marketing and Development at COWI – who has also been project manager on the assignment.

The task has consisted of visualizing, conceptualizing and realizing the customer’s vision of a new turning port for cruise ships and the home port for Hurtigruta in Western Norway. This has resulted in a vision study in which the overall perspectives establish a new future for a new port.

The port can be an important part of an extensive urban development in the area, with both underwater restaurants, hotel and conference activities, research and other activities related to the energy and destination sectors. The harbor can also become a destination in itself. Rexir Holding believes in major impacts on the entire region, with new jobs in Askøy and the rest of the region.

COWI has developed the vision study for Tertnes Holding and the real estate company Rexir will further develop the project. The government aims to establish emission-free ports by 2030 in its action plan for green shipping.

ABOUT THE PORT

  • Total area of ground-floor quay foundation of 95,000m2 and public spaces of 55,000m2.
  • Capacity to receive close to 20,000 cruise tourists daily.
  • Produces, stores and distributes own energy using solar cell, battery storage technology and thermal energy extracted from 100 meters of sea depth.
  • The energy solutions will provide enough power using on land, and charging opportunities for sea transport.
  • Hotels, cafes, restaurants and service functions related to shipping and energy sector will be established at the port.
  • The initiator of the project is Tertnes Holding AS, and the property will be further developed by the real estate company Rexir Holding.
  • COWI has developed the vision study Kildn.
  • The project is financed through a partnership model between the actors.
  • EY is working on developing different business models for the project.

PRESENTATION OF KILDN

 

 

Events

Nothing Found

Sorry, no posts matched your criteria