Posts

Robot Operating System (ROS) – et rammeverk for utvikling og testing av roboter og autonomifunksjoner

Kamerasystemer og bildebehandling er en nødvendig del av roboter som skal navigere i ukjente omgivelser. I dette FAGDYKK viser vi et praktisk eksempel på hvordan ROS-rammeverket kan brukes for å gi roboter dybdesyn og muligheten til å kartlegge et område med stereokamera og LiDAR sensor.

Robot Operating System (ROS) er et rammeverk for utvikling og testing av roboter og autonomifunksjoner. ROS brukes i næringslivet og på universiteter over hele verden og er et obligatorisk fag for studentene på Elektro-Automasjon og Robotikk linja på USN.

 

Marius Tannum, Førstelektor i anvendt autonomi fra USN , forteller om hvordan dette rammeverket kan være nyttig i prototyping og uttesting av roboter og autonomi.

 

 

 

Ønsker du å få med deg FAGDYKK, men hadde ikke mulighet til å delta på webinaret? Få med deg opptaket nedenfor

 

Vi er SAMS!

Gikk du glipp av DISRUPTIVE ENGINEERING og deres webinar om neste generasjon trafikkdata? Bli bedre kjent med bedriften og Fredrik Vangsal via presentasjonen nedenfor.

 

 

GAP analyse – De geometriske basismodellene for autonome kjøretøy snakker ikke sammen

– Etter hvert som kjøretøyene blir mer autonome vil de trenge veldig nøyaktig posisjonsangivelse. Kjøretøyene har gode kartleggingsegenskaper selv, men informasjon om trafikkregler, arbeid på veg og hendelser lengre fremme er stedfestet på andre måter. Det er i dag et gap mellom både modellene og informasjonen som sendes.

 

Trond Hovland, Managing Director – ITS Norway og Bjørn Elnes, Systems Engineer – Aventi Technology AS, forteller mer om temaet, og hva som kan gjøres og hva som faktisk gjøres på standardiseringsområdet i FAGDYKK avholdt 28. august 2020.

 

Ønsker du å få med deg FAGDYKK, men hadde ikke mulighet til å delta på webinaret? Få med deg opptaket nedenfor

Vi er SAMS!

Gikk du glipp av SATPOS og deres webinar? Bli bedre kjent med bedriften og Eva Helen Rognskog via presentasjonen nedenfor.

 

Vi er SAMS!

Gikk du glipp av MHTech og deres webinar om hvordan de skal videreutvikle land- og ladestrøm i havnene? Du kan nå få med deg presentasjonen av Anders Martin Moe nedenfor.

 

Sjøfartsdirektoratet har oppdatert sine retningslinjer i forbindelse med bygging eller installering av automatisert funksjonalitet, med hensikt å kunne utføre ubemannet eller delvis ubemannet drift. De har sendt ut et rundskriv som definerer hvilke krav som stilles til autonome skip. Retningslinjene gjelder for alle skip med grad av autonomi som tilsvarer nivå tre til fem.

Les regelverket i sin helhet her!

 

Innledning

Dette rundskrivet beskriver hvilke krav til dokumentasjon og prinsipper som legges til grunn ved saksbehandling av skip som skal være autonome, samt helt eller delvis fjernstyrte.

Autonome, samt helt eller delvis fjernstyrte skip skal holde samme sikkerhetsnivå som konvensjonelle skip. Slike skip vil derfor vurderes etter graden av autonomi og fjernstyring i tillegg til regelverket som ellers gjelder for skipstypen (passasjerskip, lasteskip, fiskefartøy mv.)

Virkeområde

Rundskrivet gjelder for alle skip med grad av autonomi som tilsvarer nivå tre til fem (se vedlegg 1), som skal gå i norsk innenriksfart. Dette vil si en grad av autonomi hvor funksjoner om bord som normalt er forutsatt ivaretatt av personell erstattes helt, delvis eller periodevis med fjernstyring eller automatisering.

Regelverk

Det tas utgangspunkt i regelverket som gjelder for den aktuelle skipstypen.  Ettersom det ikke finnes forskrifter som spesielt adresserer autonome eller fjernstyrte skip, tas det utgangspunkt i regelverket som gjelder for den aktuelle skipstypen (lasteskip, passasjerskip, fiskefartøy mv.) både for bygging og operasjon av autonome eller fjernstyrte skip. For å sikre at autonome eller fjernstyrte skip holder samme sikkerhetsnivå som konvensjonelle skip, samt at risiko som oppstår som følge av fjernstyring eller autonomi identifiseres, legger Sjøfartsdirektoratet IMOs retningslinjer for behandling av nyskapende design og likeverdige løsninger (MSC.1/Circ. 1455) til grunn i saksbehandlingen.

Eksempler på regelverks som må følges;
Etter skipssikkerhetsloven § 9 skal et skip være prosjektert, bygget og utrustet på en slik måte at det ut fra skipets formål og fartsområde gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier.

Teknisk og operativ sikkerhet er regulert i skipssikkerhetsloven kapittel 3, med tilhørende forskrifter. Drift og vedlikehold for skip er regulert i skipssikkerhetsloven § 11, med tilhørende forskrifter.

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1072 om bygging av skip (byggeforskriften) regulerer i all hovedsak bygging av norske skip. § 75 i forskriften inneholder en dispensasjonsbestemmelse. Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves av forskriften, når det er dokumentert at løsningene er likeverdige med forskriftens krav. Tilsvarende bestemmelser finnes også i andre relevante fartøysspesifikke forskrifter.

Skipssikkerhetsloven § 14 sier at et skip skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier. Med hjemmel i denne bestemmelsen finner vi blant annet forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene).

Skipsikkerhetsloven § 15 stiller krav om at skipet skal være bemannet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, og at vaktholdet skal være tilstrekkelig til å opprettholde sikker navigering og andre sikkerhets- og driftsfunksjoner. Funksjonskravene er beskrevet i forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip (bemanningsforskriften) og forskrift 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip (vaktholdsforskriften).

Sjøfartsdirektoratet vil i utgangspunktet bruke retningslinjene gitt fra IMO gjennom SOLAS for behandling av nyskapende design og likeverdige løsninger, også på fartøy som ikke er underlagt konvensjonen, eksempelvis SOLAS II/I, Reg. 55 (MSC.1/Circ. 1455). For ordens skyld må det påpekes at byggeforskriften § 3 henviser til SOLAS II/1, hvor det i Regel 55 henvises til MSC.1/Circ.1455.

Listen over er ikke uttømmende.

Myndighetsforhold og sertifisering

Midlertidig Vurdering og endelig aksept av ny teknologi og nye løsninger etter dette rundskrivet gjøres av Sjøfartsdirektoratet.

Autonome eller fjernstyrte skip som Sjøfartsdirektoratet aksepterer etter rundskrivet her, kan få sertifikat eller godkjenning til å operere i innenriksfart. Dette er tilfelle selv om et fartøy bygges etter et klasseselskaps veiledning og klasseregler.

Les regelverket fra Sjøfartsdirektoratet her!

Vi er SAMS!

Gikk du glipp av AVENTI og webinar om hvordan deres system styrer veitrafikken i Europa? Du kan nå få med deg presentasjonen av Terje Hundere nedenfor.

 

Vi er SAMS!

Gikk du glipp av COWI og deres webinar om verdens første nullutslippshavn? Du kan nå få med deg temaet presentert av Håkon Iversen nedenfor.

 

Kildn, The world’s first zero emission port is intended to be built in Askøy, outside Bergen. The port is estimated to be completed by 2026. The main goal is for the port to be self-sufficient with renewable energy, and create hundreds of new, green jobs.

The project is developed by SAMS partner – COWI Norge, commissioned by Tertnes Holding AS and Rexir Holding AS. Autonomous mobility solutions together with green energy are used as part of a sustainable future-oriented port.

The port project was launched on Tuesday, May 19 from the Grieghallen in Bergen. Read more about the project here.

THE GOAL

The intention is to build the world’s first zero-emission port for international, national and local traffic in Eidsvika on Askøy, outside Bergen. The port will be the first of its kind and will serve as a turning port for cruise ships, as well as a home port for fjord tourism and for the regional blue city lane. Now we are looking forward to good discussions about how the vision can become a reality, says Filip Rygg, CEO of Rexir Holding.

 

The vision is a direct response to the zero emission ports, the national and international political leaders demand. COWI has drawn up proposals for a new compact and smart port, where the foundation for mobility in the region has been focusing at sea. The vision shows innovative solutions, concepts and principles that have not been adopted before, says Håkon Iversen, Head of Marketing and Development at COWI – who has also been project manager on the assignment.

The task has consisted of visualizing, conceptualizing and realizing the customer’s vision of a new turning port for cruise ships and the home port for Hurtigruta in Western Norway. This has resulted in a vision study in which the overall perspectives establish a new future for a new port.

The port can be an important part of an extensive urban development in the area, with both underwater restaurants, hotel and conference activities, research and other activities related to the energy and destination sectors. The harbor can also become a destination in itself. Rexir Holding believes in major impacts on the entire region, with new jobs in Askøy and the rest of the region.

COWI has developed the vision study for Tertnes Holding and the real estate company Rexir will further develop the project. The government aims to establish emission-free ports by 2030 in its action plan for green shipping.

ABOUT THE PORT

  • Total area of ground-floor quay foundation of 95,000m2 and public spaces of 55,000m2.
  • Capacity to receive close to 20,000 cruise tourists daily.
  • Produces, stores and distributes own energy using solar cell, battery storage technology and thermal energy extracted from 100 meters of sea depth.
  • The energy solutions will provide enough power using on land, and charging opportunities for sea transport.
  • Hotels, cafes, restaurants and service functions related to shipping and energy sector will be established at the port.
  • The initiator of the project is Tertnes Holding AS, and the property will be further developed by the real estate company Rexir Holding.
  • COWI has developed the vision study Kildn.
  • The project is financed through a partnership model between the actors.
  • EY is working on developing different business models for the project.

PRESENTATION OF KILDN

 

 

Vi er SAMS!

Gikk du glipp av SINTEF og deres webinar om SFI C-CATS? Du kan nå få med deg temaet presentert av Beate Kvamstad-Lervold nedenfor.

Events

Velkommen til FAGDYKK med Vegard fra Maritime Robotics fredag 27. november fra 1000-1030.

Klikk her for å registrere deg til FAGDYKK!

Maritime Robotics CEO Vegard Evjen Hovstein

Maritime Robotics CEO Vegard Evjen Hovstein

Velkommen til FAGDYKK med Pascal Viala fra CityQ. Han gir deg innblikk i alt man trenger å vite før man starter et autonomt system prosjekt (teknologier, standarder, arkitekturer og hindringer).

Pascal Viala

Pascal Viala

Om Pascal

Pascal Viala er CIO hos CityQ hvor han skal lede connected og selvkjørende strategi.

Fra Think City til BMW i4/iNext, har han vært ansvarlig for utvikling av elektrifiserte og autonome transportmidler i internasjonale miljøer.

Pascal er ekspert innen SW-arkitektur og AI for sikkerhetskritiske systemer. Han har ledet AI ekspert teams i Silicon Valley og større seniorutvikler grupper med ansvar for agile coaching av scrum teams på stor skala: 1000+ individuelle utviklere og 100M+ linjer med kode.

Pascal har en bachelor i mikroteknologi fra Høgskolen i Vestfold og en mastergrad i design og teknologi av avanserte transportmiddel systemer fra École Supérieure des Techniques Aéronautiques et de Construction Automobile.

Velkommen til FAGDYKK med CityQ fredag 30. oktober fra 1000-1030.

Klikk her for å registrere deg til FAGDYKK!