Posts

Sjøfartsdirektoratet har oppdatert sine retningslinjer i forbindelse med bygging eller installering av automatisert funksjonalitet, med hensikt å kunne utføre ubemannet eller delvis ubemannet drift. De har sendt ut et rundskriv som definerer hvilke krav som stilles til autonome skip. Retningslinjene gjelder for alle skip med grad av autonomi som tilsvarer nivå tre til fem.

Les regelverket i sin helhet her!

 

Innledning

Dette rundskrivet beskriver hvilke krav til dokumentasjon og prinsipper som legges til grunn ved saksbehandling av skip som skal være autonome, samt helt eller delvis fjernstyrte.

Autonome, samt helt eller delvis fjernstyrte skip skal holde samme sikkerhetsnivå som konvensjonelle skip. Slike skip vil derfor vurderes etter graden av autonomi og fjernstyring i tillegg til regelverket som ellers gjelder for skipstypen (passasjerskip, lasteskip, fiskefartøy mv.)

Virkeområde

Rundskrivet gjelder for alle skip med grad av autonomi som tilsvarer nivå tre til fem (se vedlegg 1), som skal gå i norsk innenriksfart. Dette vil si en grad av autonomi hvor funksjoner om bord som normalt er forutsatt ivaretatt av personell erstattes helt, delvis eller periodevis med fjernstyring eller automatisering.

Regelverk

Det tas utgangspunkt i regelverket som gjelder for den aktuelle skipstypen.  Ettersom det ikke finnes forskrifter som spesielt adresserer autonome eller fjernstyrte skip, tas det utgangspunkt i regelverket som gjelder for den aktuelle skipstypen (lasteskip, passasjerskip, fiskefartøy mv.) både for bygging og operasjon av autonome eller fjernstyrte skip. For å sikre at autonome eller fjernstyrte skip holder samme sikkerhetsnivå som konvensjonelle skip, samt at risiko som oppstår som følge av fjernstyring eller autonomi identifiseres, legger Sjøfartsdirektoratet IMOs retningslinjer for behandling av nyskapende design og likeverdige løsninger (MSC.1/Circ. 1455) til grunn i saksbehandlingen.

Eksempler på regelverks som må følges;
Etter skipssikkerhetsloven § 9 skal et skip være prosjektert, bygget og utrustet på en slik måte at det ut fra skipets formål og fartsområde gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier.

Teknisk og operativ sikkerhet er regulert i skipssikkerhetsloven kapittel 3, med tilhørende forskrifter. Drift og vedlikehold for skip er regulert i skipssikkerhetsloven § 11, med tilhørende forskrifter.

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1072 om bygging av skip (byggeforskriften) regulerer i all hovedsak bygging av norske skip. § 75 i forskriften inneholder en dispensasjonsbestemmelse. Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves av forskriften, når det er dokumentert at løsningene er likeverdige med forskriftens krav. Tilsvarende bestemmelser finnes også i andre relevante fartøysspesifikke forskrifter.

Skipssikkerhetsloven § 14 sier at et skip skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier. Med hjemmel i denne bestemmelsen finner vi blant annet forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene).

Skipsikkerhetsloven § 15 stiller krav om at skipet skal være bemannet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, og at vaktholdet skal være tilstrekkelig til å opprettholde sikker navigering og andre sikkerhets- og driftsfunksjoner. Funksjonskravene er beskrevet i forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip (bemanningsforskriften) og forskrift 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip (vaktholdsforskriften).

Sjøfartsdirektoratet vil i utgangspunktet bruke retningslinjene gitt fra IMO gjennom SOLAS for behandling av nyskapende design og likeverdige løsninger, også på fartøy som ikke er underlagt konvensjonen, eksempelvis SOLAS II/I, Reg. 55 (MSC.1/Circ. 1455). For ordens skyld må det påpekes at byggeforskriften § 3 henviser til SOLAS II/1, hvor det i Regel 55 henvises til MSC.1/Circ.1455.

Listen over er ikke uttømmende.

Myndighetsforhold og sertifisering

Midlertidig Vurdering og endelig aksept av ny teknologi og nye løsninger etter dette rundskrivet gjøres av Sjøfartsdirektoratet.

Autonome eller fjernstyrte skip som Sjøfartsdirektoratet aksepterer etter rundskrivet her, kan få sertifikat eller godkjenning til å operere i innenriksfart. Dette er tilfelle selv om et fartøy bygges etter et klasseselskaps veiledning og klasseregler.

Les regelverket fra Sjøfartsdirektoratet her!

Events

– webinar for alle SAMS partnere.
Presentasjon av SATPOS

SAMS Norway inviterer inn partnere til å presentere sin virksomhet og aktuelle prosjekter. På denne måten blir man bedre kjent med menneskene i de forskjellige bedriftene og bedrer forutsetningene til å samarbeide fremover.

Bli bedre kjent med hva SATPOS gjør, leverer og hvor de ønsker samarbeid. Ansatte i SATPOS har bakgrunn fra olje og gass næringen, og satser nå innenfor nye bransjer hvor de ønsker nye samarbeidspartnere, prosjekter og kunder.

 

Eva Helen Rognskog

Business Development Manager

Bedrift: SATPOS

 

 

 

 

Gjennom vår olje æra, har vi bygget opp kunnskap som bidrar til å gjøre nye havnæringer mer bærekraftige. Vår olje og gass kunnskap er avgjørende i arbeidet med å bli mer klimavennlig og omstillingsdyktig, og for de gode beslutningsprosessene, er nettopp havets data helt avgjørende i arbeidet med å skape fremtidsrettede og levedyktige markeder for våre kunder. Vi er stolte og vi er SATPOS, hilser Eva.

 

Om SATPOS

SATPOS er ett spennende ingeniør selskap som i samarbeid med sine kunder har utviklet posisjonerings- og sensorteknologi som kan operere i ett av de tøffeste værområder i verden – havet. Fra relativ posisjonering og GNSS teknologi innen seismiske operasjoner, til fangst og kommunikasjon av havdata, som krever robuste løsninger, bruker mindre energi og gir mer funksjonalitet. Velkommen til webinar 11. august hvor Eva Helen Rognskog forteller mer om SATPOS og deres spennende og aktuelle prosjekter.

Klikk her for å delta på Webinaret!