Bidraget “Best uten bil” – vant innovasjonskonkurransen på Norefjell

Samarbeid gir suksess!

Bidragene Best uten bil og Testarena Norefjell valgte å kombinere sine løsninger til et felles bidrag som vant innovasjonskonkurransen. Bak konseptet står selskapene Applied Autonomy, Vy, Go Mobile og Sigdal Utvikling. Andre bidragsytere til konseptet er Sigdal kommune, Kongsberg kommune, Brakar, DRMA Arkitekter og en rekke partnere.

I mars utlyste Krødsherad kommune en åpen innovasjonskonkurranse om grønn og sømløs mobilitet for Norefjell for besøkende og fastboende. Et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Nordic Edge og Doga.

Formålet med konkurransen er å vise hvordan Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn kan omsettes til konkrete prosjekter som fremmer innovasjon og samarbeid, og som bidrar til smart og bærekraftig stedsutvikling og verdiskaping. Kommuner og fylkeskommuner kunne melde inn sine utfordringer knyttet til steds- og næringsutvikling. 19 kommuner meldte sin interesse, og en fagtung jury valgte til slutt ut Krødsherad og Utsira.

Næringslivsaktører over hele landet ble så oppfordret til å sende inn løsningsforslag på de to kommunenes utfordringer. Totalt sett har 20 teams jobbet frem innovative og tverrfaglige løsninger.

Om Testarena Kongsberg By&Lab

Testarena Kongsberg By&Lab er en nasjonal arena der offentlige og private aktører samarbeider om utvikling og innovasjon for å realisere ny bærekraftig mobilitet ved bruk av nye løsninger og teknologier. Ideen var at kompetansen og samarbeidspartnerne i Kongsberg kunne øke innovasjonshøyden og tilføre verdi i fjellregioner som Norefjell.

Sammen med Sigdal Utvikling og Sigdal kommune har Testarena Kongsberg By&Lab ved Kongsberg kommune i samarbeid med flere andre aktører, jobbet fram et konsept for bærekraftig mobilitet på fjellet. Dette samarbeidet er koblet med næringsaktørene og det er tatt fram gode og realistiske løsningsforslag raskt.

Testarena Norefjell – en ny nasjonal testarena

Det er gledelig at kompetansen og samarbeidet i Testarena Kongsberg By&Lab kan bidra til fremtidsrettede løsninger for destinasjoner som Norefjell. Ambisjonen er at konseptet Testarena Norefjell blir en ny nasjonal testarena for utvikling, utprøving og skalering av grønne mobilitetsløsninger på og rundt reiselivsdestinasjoner. Konseptet skal bidra til å øke attraktiviteten til fjellområdet gjennom å realisere konkrete tiltak for klimavennlig transport og lokal bærekraftig næringsutvikling.

Blant selskapene som deltok i konkurransen, var det flere konsortier fra SAMS Norway, forteller Torun Degnes, daglig leder i SAMS Norway. Vi gratulerer så masse til bedriftene som står bak bidraget “Best uten bil”! – Spennende å følge med på videreutviklingen av testarena Norefjell, sier Degnes.

Enkelt – Lokalt – Klimavennlig – Lønnsomt

Løsningene som tas i bruk vil være attraktive for besøkende og fastboende. Ingar Vaskinn, Næringssjef i Kongsberg kommune, forteller at det er veldig bra at nasjonale aktører som Vy, Applied Autonomy og Go Mobile aktivt satser på samarbeid med lokalt næringsliv i Testarena Norefjell.

Et slikt samarbeid gir mulighet for lokal næringsutvikling samtidig som de nasjonale aktørene kan skalere nasjonalt og internasjonalt. Det er flott at Testarena Kongsberg By&Lab kan bidra til at områder som Norefjell kan øke sin attraktivitet og bærekraft, sier Vaskinn. -Da har vi lykkes i Kongsberg og bidratt til ny grønn teknologiindustri i Norge, avslutter han.

/by

Innovasjon ved Design Thinking – kurs med ProtoMore

Spesialtilbud for SAMS Partnere – høsten 2020

Få mer innsikt om bærekraftige forretningsmodeller og hvordan de fungerer i en digital verden.

Design Thinking går i korte trekk ut på å forstå kunden sine behov, lytte til de, generere mange idéer, teste og forkaste disse idéene tidlig gjennom enkel prototyping, for å komme raskere og billigere til et kommersielt produkt eller tjeneste.

NCE iKuben er et nasjonalt kompetansesenter for innovasjon og omstilling. Via ProtoMore InnovasjonsLAB AS tilbyr de kompetanseprogrammet “Innovasjon ved Design Thinking”.

Gjennom mer enn 400 innovasjonsprosesser med store og små bedrifter fra forskjellige bransjer, har ProtoMore utviklet erfaring og kunnskap rundt hva som skaper resultater for virksomheter. Gjennom dette kurset deler de denne kunnskapen med kursdeltakerne. Kurset kjøres over 4 halve dager hvor 8 bedrifter får muligheten til å delta.

Vår erfaring er at dette gir stort utbytte både med hensyn til kompetanseutvikling, og at bedriftene får testet ut nye idéer.

ProtoMore InnovationLAB AS

Kurset skal bidra til

  • kompetanseoverføring og erfaringsdeling i innovasjonsmetodikken Design Thinking
  • Læringseffekt
  • Forstå kunden og trekke frem kundens reelle behov gjennom å stille de riktige spørsmålene, observere og hente innsikt på nye måter
  • Skape mening av den informasjonen som er samlet inn gjennom verktøy som personas, point of view og aktørkart
  • Prioritere de viktigste behovene og jobbe med dem ved kreativ idégenerering
  • Prototyping i tidlig fase av ideutviklingen for å kunne teste, gjøre feil tidlig uten at det koster for mye, justere og prøve nye løsninger
  • Læring med basis i egne prosjekter

Gjennomføring

  • Kurset gjennomføres på digital plattform
  • Bedriftene bringer egne case/prosjekter inn i kurset og metodikken benyttes på disse konkrete casene underveis i kurset for optimal læring
  • 4 halve dager á 4 timer inkl pause og oppgaveløsning
  • Første kursdag: 15. oktober 2020, kl 10-14
  • Andre kursdag: 29. oktober 2020, kl 10-14
  • Tredje kursdag: 17. november 2020, kl 10 – 14
  • Fjerde kursdag: 3. desember 2020, kl 10 – 14
  • Arbeid mellom hver samling (refleksjon og prosjektutvikling)

For best læringsutbytte anbefales

  • 2-3 personer deltar fra hver bedrift
  • Minst 30 timer pr person avsettes til deltakelse på kursdagene og til arbeid mellom samlingene

Kurskostnad for SAMS medlemmer

Det koster 2.000,- kr eks. mva. pr bedrift å delta dersom du er SAMS medlem – normal pris er 20.000,- kr eks. mva.

Har du lyst til å vite mer om kurset?

Kontakt Torun Degnes her for mer informasjon.

/by

Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen satser på autonom ferge transport

Båtprodusenten Hydrolift Smart City Ferries som er en rykende fersk partner hos SAMS Norway, holder på å få sin organisasjon på plass. De har ansatt ny administrerende direktør. Ketil Solvik-Olsen har fått jobben med å lede Bård Ekers fergesatsing, og han får med seg Halvor Vislie som bedriftens COO.

Ketil Solvik Olsen er tidligere FrP-nestleder og samferdselsminister og har fra 1. august fungert som adm. direktør hos Hydrolift. Han har opparbeidet seg et bredt nettverk både i og utenfor politikken som vil ha stor betydning i hans nye rolle med å kommersialisere selskapet.

Bård Eker og Ketil Solvik-Olsen har kjent til hverandre tidligere, blant annet gjennom Solvik-Olsens besøk hos Eker design og Hydrolift som daværende statsråd, og begge sitter nå i styret i Ecar. Solvik-Olsen har fulgt med på utviklingen av Hydrolift og er svært imponert over prosjektene Bård Eker har realisert.

Solvik-Olsen har de siste 20 månedene bodd i USA, og startet samtalene med Eker om Hydrolift Smart City Ferries på link fra kjøkkenbordet i Alabama. Den tidligere statsråden syntes Hydrolifts vekstplaner virket spennende, og etter retur til Norge er han nå i full gang med å få på plass strategiske og finansielle partnere.

Bygger team

Solvik-Olsen har nylig ansatt Halvor Vislie i selskapet i rollen som Chief Operating Office. Vislie har tidligere erfaring fra det norske teknologiselskapet The Future Group hvor han jobbet som CEO. Teknologiselskapet har utviklet løsninger som brukes i noen av verdens største live-TV-produksjoner, inkludert Superbowl, Eurovision Song Contest og det siste showet i League of Legends-turneringen.

Halvor Vislie, ny COO hos Hydrolift Smart City Ferries

Vislie har hatt flere lederstillinger i både finans- og energisektoren, samt vært grunnlegger av energiselskapet Fjellkraft.

Solvik-Olsen er veldig fornøyd med nyansettelsen av Vislie som ny COO, og mener Vislie sin brede erfaring og merittliste fra andre nyetableringer vil fungere som hånd i hanske med sin egen kompetanse innen byutvikling og transport.

Reisen vi er i gang med er spennende på mange nivåer. Vi vil hjelpe byer med bedre transportløsninger, og har givende oppgaver rundt teknologiutvikling, energioptimalisering, produksjon og drift, sier Solvik-Olsen. Sammen vil kunne utfylle hverandre på optimal måte, smiler han entusiastisk.

200 ferger i rutetrafikk i storby-elver innen 2029

Selskapet skal utvikle og produsere bærekraftige, elektriske og etter hvert selvkjørende ferger for transport av mennesker og gods på vann. Hovedtanken er å ta i bruk vannveier i byer med behov for mer fleksible og billigere trafikkløsninger. Fergene er spesielt innrettet for korte distanser over smale elver og sjøer, for å transportere mennesker fra den ene siden til den andre på kun få minutter. En tur med buss eller til fots kan bli en lang omvei, og vil gå mye raskere ved å benytte ferge som transportmiddel over elven.

Med den nye satsing på Hydrolift Smart City Ferries er ambisjonen å tilby flere hundre selvkjørende og elektriske ferger som skal være i bruk i rutetrafikk på elver innen 2029.

Satser i Norske farvann

Eker sier at de først vil etablere en solid grunnmur og satser på samarbeid i Norge. Nyansatte Solvik-Olsen kartlegger potensielle steder over hele verden, og sier det er mange mulige steder her til lands hvor fergene kan brukes.

Vi ser både steder med etablert trafikk på vannet så vel som steder med unyttet potensiale. Ofte har persontransport på korte distandser til sjøs blitt sett på som for dyrt til å sette i gang. Det ønsker vi å gjøre noe med. Norge er et flott sted å starte med så mye kompetanse både innen maritime og teknologimiljø, så vel som innen reguleringer og samfunnstenkning. Vi jobber mot byer og kollektivselskap for å høste erfaring og synspunkt, sier Solvik-Olsen.

Nytt partnerskap hos SAMS Norway

Hydrolift Smart City Ferries har inngått partnerskap med SAMS Norway rett før sommer ferien. SAMS Norway er den norske næringsklyngen innenfor området bærekraftige autonome systemer for mobilitet på tvers av alle transportformer. SAMS-klyngen består av over 40 kjernepartnere med både små og store aktører. Flere av våre partnere har store eksportandeler i dag og ser muligheten for betydelig økt vekst innenfor det globale markedet for autonom mobilitet.

Vi er stolte over å ha Hydrolift Smart City om bord hos oss og ser frem til å jobbe sammen med dere videre i partnerskapet! Gratulerer med fantastisk spennende jobber begge to, avslutter Torun Degnes, daglig leder i SAMS Norway.

 

Artikkelen ble først publisert hos Finansavisen. Les hele saken her.

/by

Asko utvikler autonome Sjødroner som skal erstatte lastebiltransport

Asko tar i bruk ny og innovativ teknologi, som skal bidra til å utvikle en grønn, effektiv og bærekraftig varelogistikk. De har etablert et nytt rederi som skal frakte gods med autonome båter over Oslofjorden. Helt uten mannskap. Et viktig grep innenfor utvikling av autonom-industri i Norge.

Selskapet ledes av Kai Just Olsen som er CEO for det nye rederiet- Asko Maritime AS og Thorbjørn Johannson fungerer som styreleder.

Asko er Norges største dagligvaregrossist og en del av Norgesgruppen. Med sine 700 lastebiler på norske veier, er Asko også en av landets største transportbedrifter.

Autonome fartøy skal krysse Oslofjorden mellom byene Horten og Moss

Asko har tatt grep for å oppnå sitt mål om å gjøre hele transportkjeden utslippsfri. Ved å ta i bruk sjødroner (skip) til å frakte varer. Sjødronene vil erstatte hele 150 daglige trailerturer mellom Østfold og Vestfold som hovedsakelig ville gått via Oslofjordtunnelen. Sjødronene er 67 meter lange, 15 meter brede og har batteripakker på 1.846 kWh. Det er nok til fire timer seiling i 8 knop. Dronene vil bruke en time over fjorden og lade 1 time mens fartøyet losses og lastes i Horten og Moss.

Asko Maritime skal bygge ut kai og terminal i Horten og Moss havn for å tilpasse sjødronene og deres løsninger. Horten og Moss havn har gode utviklingsmuligheter, tilrettelagt for god logistikk og det er godt samarbeid mellom de to havnene. Kaianlegg skal være på plass høsten 2021, i god tid før fartøyene ankommer.

Asko Maritime har signert kontrakt om bygging av to autonome og elektriske sjødroner. Selskapet ønsket å bygge fartøyene på norske verft, men etter grundig vurdering av leveringsevne, kvalitet og pris, falt valget på det Indiske, statlige Cochin Shipyard. Sjødronene skal være klare for levering i årsskiftet 2021/22. Kontrakten med Cochin Shipyard er verdt rundt 150 millioner kroner og inneholder en opsjon på ytterligere to skipsdroner. Rundt 60 til 65 prosent av skipenes verdi kommer fra norske teknologi- og utstyrsleverandører.

Stor verdi og viktig mulighet for norske selskaper

Prosjektet er norsk og mesteparten av utstyret til sjødronene leveres fra norske leverandører. Asko Maritime AS, bidrar til at autonome mobilitetsløsninger kan ha et hjemmemarked for Norske selskaper som sikter mot internasjonal eksport.

Vi ønsket å gripe muligheten nå, for å utvikle en industri som allerede ligger tilgjengelig i Norge, sier Kai Just Olsen, CEO i Asko Maritime. Vi tror at veien til målet om å oppnå null utslipp gjennom hele verdikjeden, kun kan nås gjennom samarbeid mellom selskaper, sier han.

Asko er partnere hos SAMS Norway som er den norske næringsklyngen innenfor området bærekraftige autonome systemer for mobilitet på tvers av alle transportformer. SAMS Norway består av over 40 små og store selskaper i klyngen.

Nettverket vi har etablert gjennom SAMS Norway har bidratt til at vi nå har knyttet til oss flere partnere i prosjektet i tillegg til de vi allerede hadde etablert samarbeid med, deriblant Massterly, Kongsberg Maritime og Moss havn – og det er plass til mange flere, forteller Just Olsen. Dette er en vinn, vinn situasjon for alle, og ikke minst for norsk industri. Vi kan nå utvikle autonome løsninger og systemer i samarbeid – bedre, raskere og bærekraftig, avslutter han.

Får støtte fra Enova for å videreutvikle prosjektet

Enova støtter prosjektet med 119 millioner kroner. Beløpet er beregnet ut fra anslåtte utslippsbesparelser på 5000 tonn CO2. Samtidig spares veiene for to millioner kjørte kilometer i året.

Grønn, effektiv og bærekraftig varelogostikk

For Asko er målet at all transport i Asko-regi skal skje uten utslipp, fortrinnsvis med elektrisitet eller hydrogen, framstilt med fornybare energikilder. Hver av sjødronene skal ha plass til 16 standard eurotrailere som rygges om bord av elektriske terminaltraktorer. På andre siden av fjorden står terminaltraktorer klar til å trekke trailerne på land. Elektriske trekkbiler skal trekke trailerne mellom havn, lager og kunder. På denne måten vil hele transportkjeden være helelektrisk og bærekraftig med 0 utslipp. Asko sikter på å få levert elektriske terminaltraktorer og serieproduserte elektriske lastebiler med minimum 150 kilometer rekkevidde på plass så raskt som mulig. Det er forventninger til at dette kan leveres fra 2023.

Et konsept langs norskekysten

Prosjektet med sitt konsept kan etableres også andre steder langs norskekysten og kanskje etter hvert i andre land. Kongsberg Maritime har sammen med Naval Dynamics deltatt i konseptutviklingen sammen med Asko i cirka tre år. De opplyser at det i løpet av perioden har vært flere iterasjoner på mange detaljer i konseptet for å tilfredsstille funksjonelle og sikkerhetsmessige faktorer. Konseptet har blitt verifisert gjennom modellforsøk, simuleringer og samarbeid med klasse og Sjøfartsdirektoratet for å ivareta sikkerhet. Kongsberg Maritime tror konseptet har stort potensial og det kan med justeringer gjøres om fra ro-ro til container, bulk, passasjer- eller kombinasjonsfartøy.

Samarbeid med flere SAMS-partnere

Rederiet Asko Maritime, har knyttet til seg flere SAMS partnere i drone-prosjektet. Deriblant Massterly og Kongsberg Maritime som vil arbeide tett med klasseselskapene DNV GL og Sjøfartdirektoratet for implementering og godkjenning av teknisk løsning og bemanning, samt Moss havn.

Det norske selskapet Naval Dynamics står bak designet av Asko-dronene, og Kongsberg Maritime er teknologipartner og systemintegrator.

Det er utrolig spennende å ta del i Asko sin utvikling, sier Torun Degnes, daglig leder i SAMS Norway. – Det er veldig inspirerende å se hvordan flere av våre partnere knytter bånd og samarbeider i dette prosjektet. – Vi er veldig stolt over å ha så mange flinke mennesker om bord, sier Degnes.

Har du lyst til å høre mer om ASKOs helhetlige plan for grønn og bærekraftig logistikk?

Få med deg webinaret «Smartere, sikrere og renere med autonom transport», og hør hva Kai Just Olsen fra ASKO Maritime, Pia Meling fra Massterly og Trond Hovland fra ITS, forteller om temaet og hvordan digitaliseringen står sentralt i denne overgangen, samt en presentasjon av ASKO-sjødronen for autonom kryssing av Oslofjorden.

Webinaret arrangeres 15. september fra 1130-1230.

Les mer og registrer deg her

 

Nyhetssaken ble først omtalt i DN. Les saken her

 

 

/by

Får økt støtte til videreutvikling av autonom mobilitet

SAMS Norway har fått innvilget tilskudd fra Innovasjon Norge. I tett samarbeid med SAMS partnere, har klyngeselskapet SAMS Norway utviklet to forprosjekter som etter søknad har fått innvilget tilskudd fra Innovasjon Norge. Forprosjektene ligger som et fundament for videreutvikling hos partnerne og skal resultere i nye innovasjonsprosjekter hos bedriftene.

Vi søkte til sammen to tilskudd fra Innovasjon Norge, og vi har fått innvilget de begge, sier Torun Degnes, daglig leder i SAMS Norway. Denne støtten vil bidra til at klyngen og partnerskapet kan jobbe videre med forprosjektene. Dette er veldig positivt for videreutvikling av grønn bærekraft og norsk teknologi, sier Degnes.

Innovasjon Norge har i forbindelse med tiltakspakker som følge av Covid-19 øremerket støtte til forprosjekter og klyngerelaterte prosjekter. Hver av Arena klyngene fikk mulighet til å søke om blant annet inntil NOK 500 000,- til forprosjekter og inntil 300.000,- til annen utviklingsaktivitet i klyngen.

SAMS Norway sine to forprosjekter skal omhandle Autonome løsningene for godsforflytning på havner og Autonome mobilitetssystemer i Lyseparken, et næringsområde i Bjørnafjorden i Os. Forprosjektene skal spesifisere og planlegge hvordan videreføring i hovedprosjekter skal realiseres og legge grunnlag for å beslutte om man er rigget og klar for neste fase.

Det er veldig inspirerende og motiverende å motta denne støtten, sier Heidi Fuglum, Project Manager hos SAMS Norway. Det har blitt lagt ned mange timer og mye arbeid i utviklingen av selve prosjektet, og vi er veldig takknemlig for støtten vi har fått, avslutter hun.

/by

Retningslinjer for autonome skip

Sjøfartsdirektoratets krav til dokumentasjon og prinsipper

Den 30. juni arrangerte SAMS Norway et webinar hvor Sjøfartsdirektoratet gikk igjennom hvilke krav som stilles til dokumentasjon og prinsipper for autonome skip. De nye retningslinjene kom i juni i år og gjelder for alle skip med grad av autonomi som tilsvarer nivå tre til fem.

Sjøfartsdirektoratet har oppdatert sine retningslinjer i forbindelse med bygging eller installering av automatisert funksjonalitet, med hensikt å kunne utføre ubemannet eller delvis ubemannet drift. De har sendt ut et rundskriv som definerer hvilke krav som stilles til autonome skip.

Svein David Medhaug fra Sjøfartsdirektoratet presenterte innholdet i de nye retningslinjene. 

Ønsker du å få med deg de nye kravene innenfor autonome skip, men hadde ikke mulighet til å delta på webinaret? Få med deg opptaket nedenfor

/by

Bilsykkel CityQ skal gjøre det enklere å erstatte bilen med sykkel

CityQ er elsykkelen som ser ut som en bil som vil forandre hva vi forbinder med elsykkel. Den har tak, dører og ser ut som en liten bil. Men den har pedaler og må tråkkes som en elsykkel, med max fart på 25km/t. CityQ kan sykles i sykkelfelt og parkere sammen med andre sykler på lik linje som cargo-syklene.

CityQ er en del av SAMS Norway sitt partnerskap, og har i samarbeid med flere av disse utviklet og lansert den nye versjonen.

Med støtte fra Innovasjon Norge og Miljøteknologiordningen – samt investorer som Kjeller Innovasjon, og teamarbeid med blant annet SAMS partnere Atle og Soon Design og KnowIT, kan vi nå stolt vise frem den nye versjonen, sier Morten Rynning, gründer og styreleder av CityQ.

Skal være attraktivt å sykle hele året

Elsykkelen skal være attraktiv å sykle både sommer som vinter – hele året igjennom. Utstyrt med både tak og dører vil man kunne sykle uten å bli våt og kald. Noe CityQ mener vil bidra til at den nye elsykkelen vil bli vagt til fordel for bilen.

Vi ønsker å bidra til at byene kan erstatte biltrafikk med helårssykling. Da trenger vi slike bil-sykler som gjør sykling mer attraktivt og praktisk – og samtidig reduserer både trafikkproblemene og forurensningen, sier Rynning. Videre forteller han at, – Norge er verdensmestere i bruk av elbil, men det er viktig at vi også greier å bygge opp en industri og økosystem rundt grønn mobilitet.

Spennende nyskaping innen mobilitet

CityQ er norskutviklet helårs elsykkel laget for Skandinavisk klima. Siden 2017 har CityQ jobbet med norske industridesignere og ingeniører og bygget to generasjoner av CityQ. Målet er å utvikle og produsere mest mulig av både elsykkelen og IT-plattformen i Norge.

Det skapes mye nytt innen mobilitet i Norge. Flere etablerte transportaktører og SAMS Norway med partnere ser mulighetene og bidrar til stadig videreutvikling av mobilites løsninger. Både Kjeller Innovasjon og Innovasjon Norge vært viktige for CityQ. Selskapet har blant annet fått støtte fra Innovasjon Norge via Miljøteknologiordningen til utvikling av den nye versjonen. Nylig har tidligere samferdselsminister Ketil Solvik Olsen, engasjert seg i CityQ; både som rådgiver, styremedlem og aksjonær.

Vekker interesse internasjonalt

CityQ har allerede vekket stor internasjonal interesse, både fra kjøper, partnere og etablerte aktører fra bil- og sykkelindustrien. CityQ jobber for tiden med Mando som er et søsterselskap av Hyundai – her er tanken å bytte ut mekaniske deler som kjede og gir med programvare.

Vi er veldig stolte over hva CityQ får til sammen med våre partnere, sier Torun Degnes, daglig leder i SAMS Norway. – Et samarbeid som har resultert i et kjempe spennende prosjekt og et unikt bærekraftig produkt som jeg allerede har satt i bestilling til eget bruk, smiler hun. – Vi gleder oss til å følge CityQ videre på reisen!

/by

SFI Autoship får midler til å drive forskningsdrevet innovasjon

70 søkerkonsortier sendte inn søknad til Forskningsrådet om SFI-midler høsten 2019. Nå får 22 innvilget sine søknader etter møte i Forskningsrådets styre torsdag 11. juni.

Et av konsortiene som fikk innvilget støtte, er SFI Autoship – Safe autonomous ships for sustainable operations. Forskningsrådet investerer vel 2 milliarder kroner i nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). De nye sentrene får finansiering i inntil åtte år og vil starte opp til høsten.

En ledende global aktør innen autonome skip

Hovedmålet med senteret er å utnytte kompetansen til den komplette norske maritime klyngen og befeste Norge som en ledende global aktør innenfor autonome skip. Senteret vil utvikle og administrere teknologier, systemer og operasjoner for sikker, bærekraftig og kostnadseffektiv autonom sjøtransport og drift.

Senteret skal samle sentrale aktører fra den norske maritime klyngen, som representerer hele spekteret av sluttbrukere, produkt- og tjenesteleverandører, forskningsinstitutter, universiteter og myndigheter. Ved en finansiering over en periode på åtte år, vil det gi stabilitet og forutsigbarhet for alle partnere. Dette vil igjen skape fart mellom partnerne for å koordinere og søke om ytterligere forsknings- og innovasjonsprosjekter både i Norge og EU. Resultatene fra senteret vil ha langsiktig innvirkning både når det gjelder økonomisk vekst og samfunnsmessige fordeler i form av nye arbeidsplasser av høy kvalitet.

Autonome mobilitets løsninger

Senterets forskning skjer på et område der Norge har spesielt gode muligheter til å utvikle en verdensledende industri og hvor det også er sterk internasjonal konkurranse.

SFI Autoship og konsortiet er utviklet i samarbeid med SAMS Norway og flere av partnerne i klyngen. Både Kongsberg Gruppen, SINTEF, Ife, NTNU og Massterly, er partnere som har bidratt til at vi har fått midler til å videreutvikle mulighetene innenfor autonome mobilitets løsninger innenfor maritime industri.

Det er svært gledelig å få denne tildelingen, sier Ketil Olaf Paulsen, teknisk direktør hos Kongsberg Maritime og styremedlem i SAMS Norway. – Vi kan nå bygge og styrke kompetansen i Norge, noe som vil bidra til at vi kan sette autonomi på kartet. En markering som gjør at Norge vil beholde sin lead innenfor Autonomi og Maritim industri, sier Paulsen.

De nye sentrene blir den fjerde generasjon SFI-er siden 2005 og etableres for en periode på maksimalt åtte år (5+3). Hvert senter vil kunne få en årlig bevilgning fra Forskningsrådet på inntil 12 millioner kroner.

Vi gleder oss veldig til å utvikle senteret, og er takknemlig over støtten, sier Torun Degnes, daglig leder i SAMS Norway. Dette er et stort og viktig skritt i riktig retning for å beholde vår plass internasjonalt og for å utvikle landslaget videre, avslutter Degnes.

Senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI) utvikler kompetanse som er viktig for innovasjon og verdiskaping. Langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer skal styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning. Vitenskapelig kvalitet i forskningen må ligge på et høyt internasjonalt nivå.

Saken ble først publisert hos Forskningsrådet – les hele saken her!

/by

Retningslinjer for bygging eller installering av automatisert funksjonalitet

Sjøfartsdirektoratet har oppdatert sine retningslinjer i forbindelse med bygging eller installering av automatisert funksjonalitet, med hensikt å kunne utføre ubemannet eller delvis ubemannet drift. De har sendt ut et rundskriv som definerer hvilke krav som stilles til autonome skip. Retningslinjene gjelder for alle skip med grad av autonomi som tilsvarer nivå tre til fem.

Les regelverket i sin helhet her!

 

Innledning

Dette rundskrivet beskriver hvilke krav til dokumentasjon og prinsipper som legges til grunn ved saksbehandling av skip som skal være autonome, samt helt eller delvis fjernstyrte.

Autonome, samt helt eller delvis fjernstyrte skip skal holde samme sikkerhetsnivå som konvensjonelle skip. Slike skip vil derfor vurderes etter graden av autonomi og fjernstyring i tillegg til regelverket som ellers gjelder for skipstypen (passasjerskip, lasteskip, fiskefartøy mv.)

Virkeområde

Rundskrivet gjelder for alle skip med grad av autonomi som tilsvarer nivå tre til fem (se vedlegg 1), som skal gå i norsk innenriksfart. Dette vil si en grad av autonomi hvor funksjoner om bord som normalt er forutsatt ivaretatt av personell erstattes helt, delvis eller periodevis med fjernstyring eller automatisering.

Regelverk

Det tas utgangspunkt i regelverket som gjelder for den aktuelle skipstypen.  Ettersom det ikke finnes forskrifter som spesielt adresserer autonome eller fjernstyrte skip, tas det utgangspunkt i regelverket som gjelder for den aktuelle skipstypen (lasteskip, passasjerskip, fiskefartøy mv.) både for bygging og operasjon av autonome eller fjernstyrte skip. For å sikre at autonome eller fjernstyrte skip holder samme sikkerhetsnivå som konvensjonelle skip, samt at risiko som oppstår som følge av fjernstyring eller autonomi identifiseres, legger Sjøfartsdirektoratet IMOs retningslinjer for behandling av nyskapende design og likeverdige løsninger (MSC.1/Circ. 1455) til grunn i saksbehandlingen.

Eksempler på regelverks som må følges;
Etter skipssikkerhetsloven § 9 skal et skip være prosjektert, bygget og utrustet på en slik måte at det ut fra skipets formål og fartsområde gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier.

Teknisk og operativ sikkerhet er regulert i skipssikkerhetsloven kapittel 3, med tilhørende forskrifter. Drift og vedlikehold for skip er regulert i skipssikkerhetsloven § 11, med tilhørende forskrifter.

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1072 om bygging av skip (byggeforskriften) regulerer i all hovedsak bygging av norske skip. § 75 i forskriften inneholder en dispensasjonsbestemmelse. Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves av forskriften, når det er dokumentert at løsningene er likeverdige med forskriftens krav. Tilsvarende bestemmelser finnes også i andre relevante fartøysspesifikke forskrifter.

Skipssikkerhetsloven § 14 sier at et skip skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier. Med hjemmel i denne bestemmelsen finner vi blant annet forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene).

Skipsikkerhetsloven § 15 stiller krav om at skipet skal være bemannet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, og at vaktholdet skal være tilstrekkelig til å opprettholde sikker navigering og andre sikkerhets- og driftsfunksjoner. Funksjonskravene er beskrevet i forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip (bemanningsforskriften) og forskrift 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip (vaktholdsforskriften).

Sjøfartsdirektoratet vil i utgangspunktet bruke retningslinjene gitt fra IMO gjennom SOLAS for behandling av nyskapende design og likeverdige løsninger, også på fartøy som ikke er underlagt konvensjonen, eksempelvis SOLAS II/I, Reg. 55 (MSC.1/Circ. 1455). For ordens skyld må det påpekes at byggeforskriften § 3 henviser til SOLAS II/1, hvor det i Regel 55 henvises til MSC.1/Circ.1455.

Listen over er ikke uttømmende.

Myndighetsforhold og sertifisering

Midlertidig Vurdering og endelig aksept av ny teknologi og nye løsninger etter dette rundskrivet gjøres av Sjøfartsdirektoratet.

Autonome eller fjernstyrte skip som Sjøfartsdirektoratet aksepterer etter rundskrivet her, kan få sertifikat eller godkjenning til å operere i innenriksfart. Dette er tilfelle selv om et fartøy bygges etter et klasseselskaps veiledning og klasseregler.

Les regelverket fra Sjøfartsdirektoratet her!

/by

Sintef tildeles 80 millioner kroner til et EU-prosjekt på autonome skip

Prosjektet skal utvikle automatiske logistikkløsninger for sjø og innenlands vannveier. Ca. 32 millioner kroner går til norske deltagere.

Krav til grønnere transport, belastning på veisystemene og plager fra støy og støv gjør sjø- og elvetransportene interessante som alternativ til lastebil. Overføring av gods fra vei til sjø går imidlertid tregere enn ønsket både i Norge og resten av Europa. EU-Kommisjonen støtter derfor prosjektet “Advanced, Efficient and Green Intermodal Systems” (AEGIS) med 80 millioner kroner for å vise at autonome skip og automatiserte havner kan gjøre transport på vann mye mer fleksibel og brukervennlig. AEGIS skal gjøre Europas transportsystem grønnere og mer fremtidsrettet og tilrettelegge for miljø- og nabovennlige havner, også i byene.

Mer godstransport skal over til sjø

Kartet viser hvor de forskjellige forsøkene er lokalisert. Kart: Sintef

I Norge og Europa er det et klart mål å flytte mer av langdistanse godstransport fra vei til sjø. Dessverre er lastebil både billig og enkelt å bruke, så det er vanskelig å få dette til med dagens sjøtransport. Ved å bruke en kombinasjon av større skip i hurtig linjefart og mange små tilbringerbåter skal AEGIS lage et nytt transportsystem med lite støy og utslipp og med en fleksibilitet som både kan betjene små kaier langs fjordene og i sentrum av byene. AEGIS vil også se på liknende løsninger for å knytte lasteskip direkte til innenlands vannveier i Nord-Europa. Nye løsninger for miljø- og nabovennlige havner i byene er en viktig del av prosjektet.

Hovedideen i AEGIS er full automasjon av lasthåndteringen ved omlasting fra større til små farkoster. Dette sparer transporttid for de store skipene, øker frekvens og fleksibilitet for de små tilbringerbåtene og gjør det mulig å lage nye fremtidsrettede havneløsninger også i byene. Automasjon og effektivitet er essensielt for å redusere omlastningskostnadene som i dag er et stort problem for sjøtransporten. Derfor skal forskere analysere og foreslå tekniske løsninger for tre forskjellige omlastingspunkt fra sjøgående skip til lokale distribusjonssystemer.

Forsøk i Norge, BeNeLux og Danmark

Del A er norsk og ledes av North Sea Container Line i samarbeid med Trondheim Havn. Små tilbringerbåter knyttes opp mot containerskip med omlasting på terminaler ute på kysten. Små båter kan betjene destinasjoner i så vel utkantstrøk som i bynære områder, samtidig som linjeskipet sparer tid ved å slippe å gå inn i fjordene. Del B ligger i BeNeLux området og ledes av DFDS. Det skal knytte DFDS’ godsferger til elvetransport med liknende løsninger som i del A. Del C ledes av Aalborg Havn i samarbeid med Vordingborg Havn og undersøker hvordan automatisering kan brukes for å effektivisere bynære og regionale havner og derigjennom forbedre konkurranseflaten mot vegtransport.

Kalmar og MacGregor, begge del av Cargotec, skal utvikle teknologi for lasthåndtering om bord i skip og i havner. Grieg Connect, skal utvikle digitale løsninger for å støtte automatisk godstransport. Forskningspartnere er Institut fur Strukturleichtbau und Energieffiezienz i Tyskland, Danmarks Tekniske Universitet, Aalborg Universitet og SINTEF Ocean.

AEGIS er et treårig forsknings- og innovasjonsprosjekt med en total støtte på 7,5 M€ fra Horizon 2020 (Grant Agreement N°8599929). 40% av forskningsmidlene går til Norge. SINTEF Ocean som er en del av partnerskapet i SAMS Norway, koordinerer og leder prosjektet.

 

Les pressemeldingen hos NTB her

 

/by