SAMS Norway har fått innvilget tilskudd fra Innovasjon Norge. I tett samarbeid med SAMS partnere, har klyngeselskapet SAMS Norway utviklet to forprosjekter som etter søknad har fått innvilget tilskudd fra Innovasjon Norge. Forprosjektene ligger som et fundament for videreutvikling hos partnerne og skal resultere i nye innovasjonsprosjekter hos bedriftene.

Vi søkte til sammen to tilskudd fra Innovasjon Norge, og vi har fått innvilget de begge, sier Torun Degnes, daglig leder i SAMS Norway. Denne støtten vil bidra til at klyngen og partnerskapet kan jobbe videre med forprosjektene. Dette er veldig positivt for videreutvikling av grønn bærekraft og norsk teknologi, sier Degnes.

Innovasjon Norge har i forbindelse med tiltakspakker som følge av Covid-19 øremerket støtte til forprosjekter og klyngerelaterte prosjekter. Hver av Arena klyngene fikk mulighet til å søke om blant annet inntil NOK 500 000,- til forprosjekter og inntil 300.000,- til annen utviklingsaktivitet i klyngen.

SAMS Norway sine to forprosjekter skal omhandle Autonome løsningene for godsforflytning på havner og Autonome mobilitetssystemer i Lyseparken, et næringsområde i Bjørnafjorden i Os. Forprosjektene skal spesifisere og planlegge hvordan videreføring i hovedprosjekter skal realiseres og legge grunnlag for å beslutte om man er rigget og klar for neste fase.

Det er veldig inspirerende og motiverende å motta denne støtten, sier Heidi Fuglum, Project Manager hos SAMS Norway. Det har blitt lagt ned mange timer og mye arbeid i utviklingen av selve prosjektet, og vi er veldig takknemlig for støtten vi har fått, avslutter hun.

Sjøfartsdirektoratets krav til dokumentasjon og prinsipper

Den 30. juni arrangerte SAMS Norway et webinar hvor Sjøfartsdirektoratet gikk igjennom hvilke krav som stilles til dokumentasjon og prinsipper for autonome skip. De nye retningslinjene kom i juni i år og gjelder for alle skip med grad av autonomi som tilsvarer nivå tre til fem.

Sjøfartsdirektoratet har oppdatert sine retningslinjer i forbindelse med bygging eller installering av automatisert funksjonalitet, med hensikt å kunne utføre ubemannet eller delvis ubemannet drift. De har sendt ut et rundskriv som definerer hvilke krav som stilles til autonome skip.

Svein David Medhaug fra Sjøfartsdirektoratet presenterte innholdet i de nye retningslinjene. 

Ønsker du å få med deg de nye kravene innenfor autonome skip, men hadde ikke mulighet til å delta på webinaret? Få med deg opptaket nedenfor

CityQ er elsykkelen som ser ut som en bil som vil forandre hva vi forbinder med elsykkel. Den har tak, dører og ser ut som en liten bil. Men den har pedaler og må tråkkes som en elsykkel, med max fart på 25km/t. CityQ kan sykles i sykkelfelt og parkere sammen med andre sykler på lik linje som cargo-syklene.

CityQ er en del av SAMS Norway sitt partnerskap, og har i samarbeid med flere av disse utviklet og lansert den nye versjonen.

Med støtte fra Innovasjon Norge og Miljøteknologiordningen – samt investorer som Kjeller Innovasjon, og teamarbeid med blant annet SAMS partnere Atle og Soon Design og KnowIT, kan vi nå stolt vise frem den nye versjonen, sier Morten Rynning, gründer og styreleder av CityQ.

Skal være attraktivt å sykle hele året

Elsykkelen skal være attraktiv å sykle både sommer som vinter – hele året igjennom. Utstyrt med både tak og dører vil man kunne sykle uten å bli våt og kald. Noe CityQ mener vil bidra til at den nye elsykkelen vil bli vagt til fordel for bilen.

Vi ønsker å bidra til at byene kan erstatte biltrafikk med helårssykling. Da trenger vi slike bil-sykler som gjør sykling mer attraktivt og praktisk – og samtidig reduserer både trafikkproblemene og forurensningen, sier Rynning. Videre forteller han at, – Norge er verdensmestere i bruk av elbil, men det er viktig at vi også greier å bygge opp en industri og økosystem rundt grønn mobilitet.

Spennende nyskaping innen mobilitet

CityQ er norskutviklet helårs elsykkel laget for Skandinavisk klima. Siden 2017 har CityQ jobbet med norske industridesignere og ingeniører og bygget to generasjoner av CityQ. Målet er å utvikle og produsere mest mulig av både elsykkelen og IT-plattformen i Norge.

Det skapes mye nytt innen mobilitet i Norge. Flere etablerte transportaktører og SAMS Norway med partnere ser mulighetene og bidrar til stadig videreutvikling av mobilites løsninger. Både Kjeller Innovasjon og Innovasjon Norge vært viktige for CityQ. Selskapet har blant annet fått støtte fra Innovasjon Norge via Miljøteknologiordningen til utvikling av den nye versjonen. Nylig har tidligere samferdselsminister Ketil Solvik Olsen, engasjert seg i CityQ; både som rådgiver, styremedlem og aksjonær.

Vekker interesse internasjonalt

CityQ har allerede vekket stor internasjonal interesse, både fra kjøper, partnere og etablerte aktører fra bil- og sykkelindustrien. CityQ jobber for tiden med Mando som er et søsterselskap av Hyundai – her er tanken å bytte ut mekaniske deler som kjede og gir med programvare.

Vi er veldig stolte over hva CityQ får til sammen med våre partnere, sier Torun Degnes, daglig leder i SAMS Norway. – Et samarbeid som har resultert i et kjempe spennende prosjekt og et unikt bærekraftig produkt som jeg allerede har satt i bestilling til eget bruk, smiler hun. – Vi gleder oss til å følge CityQ videre på reisen!

70 søkerkonsortier sendte inn søknad til Forskningsrådet om SFI-midler høsten 2019. Nå får 22 innvilget sine søknader etter møte i Forskningsrådets styre torsdag 11. juni.

Et av konsortiene som fikk innvilget støtte, er SFI Autoship – Safe autonomous ships for sustainable operations. Forskningsrådet investerer vel 2 milliarder kroner i nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). De nye sentrene får finansiering i inntil åtte år og vil starte opp til høsten.

En ledende global aktør innen autonome skip

Hovedmålet med senteret er å utnytte kompetansen til den komplette norske maritime klyngen og befeste Norge som en ledende global aktør innenfor autonome skip. Senteret vil utvikle og administrere teknologier, systemer og operasjoner for sikker, bærekraftig og kostnadseffektiv autonom sjøtransport og drift.

Senteret skal samle sentrale aktører fra den norske maritime klyngen, som representerer hele spekteret av sluttbrukere, produkt- og tjenesteleverandører, forskningsinstitutter, universiteter og myndigheter. Ved en finansiering over en periode på åtte år, vil det gi stabilitet og forutsigbarhet for alle partnere. Dette vil igjen skape fart mellom partnerne for å koordinere og søke om ytterligere forsknings- og innovasjonsprosjekter både i Norge og EU. Resultatene fra senteret vil ha langsiktig innvirkning både når det gjelder økonomisk vekst og samfunnsmessige fordeler i form av nye arbeidsplasser av høy kvalitet.

Autonome mobilitets løsninger

Senterets forskning skjer på et område der Norge har spesielt gode muligheter til å utvikle en verdensledende industri og hvor det også er sterk internasjonal konkurranse.

SFI Autoship og konsortiet er utviklet i samarbeid med SAMS Norway og flere av partnerne i klyngen. Både Kongsberg Gruppen, SINTEF, Ife, NTNU og Massterly, er partnere som har bidratt til at vi har fått midler til å videreutvikle mulighetene innenfor autonome mobilitets løsninger innenfor maritime industri.

Det er svært gledelig å få denne tildelingen, sier Ketil Olaf Paulsen, teknisk direktør hos Kongsberg Maritime og styremedlem i SAMS Norway. – Vi kan nå bygge og styrke kompetansen i Norge, noe som vil bidra til at vi kan sette autonomi på kartet. En markering som gjør at Norge vil beholde sin lead innenfor Autonomi og Maritim industri, sier Paulsen.

De nye sentrene blir den fjerde generasjon SFI-er siden 2005 og etableres for en periode på maksimalt åtte år (5+3). Hvert senter vil kunne få en årlig bevilgning fra Forskningsrådet på inntil 12 millioner kroner.

Vi gleder oss veldig til å utvikle senteret, og er takknemlig over støtten, sier Torun Degnes, daglig leder i SAMS Norway. Dette er et stort og viktig skritt i riktig retning for å beholde vår plass internasjonalt og for å utvikle landslaget videre, avslutter Degnes.

Senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI) utvikler kompetanse som er viktig for innovasjon og verdiskaping. Langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer skal styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning. Vitenskapelig kvalitet i forskningen må ligge på et høyt internasjonalt nivå.

Saken ble først publisert hos Forskningsrådet – les hele saken her!

Sjøfartsdirektoratet har oppdatert sine retningslinjer i forbindelse med bygging eller installering av automatisert funksjonalitet, med hensikt å kunne utføre ubemannet eller delvis ubemannet drift. De har sendt ut et rundskriv som definerer hvilke krav som stilles til autonome skip. Retningslinjene gjelder for alle skip med grad av autonomi som tilsvarer nivå tre til fem.

Les regelverket i sin helhet her!

 

Innledning

Dette rundskrivet beskriver hvilke krav til dokumentasjon og prinsipper som legges til grunn ved saksbehandling av skip som skal være autonome, samt helt eller delvis fjernstyrte.

Autonome, samt helt eller delvis fjernstyrte skip skal holde samme sikkerhetsnivå som konvensjonelle skip. Slike skip vil derfor vurderes etter graden av autonomi og fjernstyring i tillegg til regelverket som ellers gjelder for skipstypen (passasjerskip, lasteskip, fiskefartøy mv.)

Virkeområde

Rundskrivet gjelder for alle skip med grad av autonomi som tilsvarer nivå tre til fem (se vedlegg 1), som skal gå i norsk innenriksfart. Dette vil si en grad av autonomi hvor funksjoner om bord som normalt er forutsatt ivaretatt av personell erstattes helt, delvis eller periodevis med fjernstyring eller automatisering.

Regelverk

Det tas utgangspunkt i regelverket som gjelder for den aktuelle skipstypen.  Ettersom det ikke finnes forskrifter som spesielt adresserer autonome eller fjernstyrte skip, tas det utgangspunkt i regelverket som gjelder for den aktuelle skipstypen (lasteskip, passasjerskip, fiskefartøy mv.) både for bygging og operasjon av autonome eller fjernstyrte skip. For å sikre at autonome eller fjernstyrte skip holder samme sikkerhetsnivå som konvensjonelle skip, samt at risiko som oppstår som følge av fjernstyring eller autonomi identifiseres, legger Sjøfartsdirektoratet IMOs retningslinjer for behandling av nyskapende design og likeverdige løsninger (MSC.1/Circ. 1455) til grunn i saksbehandlingen.

Eksempler på regelverks som må følges;
Etter skipssikkerhetsloven § 9 skal et skip være prosjektert, bygget og utrustet på en slik måte at det ut fra skipets formål og fartsområde gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier.

Teknisk og operativ sikkerhet er regulert i skipssikkerhetsloven kapittel 3, med tilhørende forskrifter. Drift og vedlikehold for skip er regulert i skipssikkerhetsloven § 11, med tilhørende forskrifter.

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1072 om bygging av skip (byggeforskriften) regulerer i all hovedsak bygging av norske skip. § 75 i forskriften inneholder en dispensasjonsbestemmelse. Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves av forskriften, når det er dokumentert at løsningene er likeverdige med forskriftens krav. Tilsvarende bestemmelser finnes også i andre relevante fartøysspesifikke forskrifter.

Skipssikkerhetsloven § 14 sier at et skip skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier. Med hjemmel i denne bestemmelsen finner vi blant annet forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene).

Skipsikkerhetsloven § 15 stiller krav om at skipet skal være bemannet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, og at vaktholdet skal være tilstrekkelig til å opprettholde sikker navigering og andre sikkerhets- og driftsfunksjoner. Funksjonskravene er beskrevet i forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip (bemanningsforskriften) og forskrift 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip (vaktholdsforskriften).

Sjøfartsdirektoratet vil i utgangspunktet bruke retningslinjene gitt fra IMO gjennom SOLAS for behandling av nyskapende design og likeverdige løsninger, også på fartøy som ikke er underlagt konvensjonen, eksempelvis SOLAS II/I, Reg. 55 (MSC.1/Circ. 1455). For ordens skyld må det påpekes at byggeforskriften § 3 henviser til SOLAS II/1, hvor det i Regel 55 henvises til MSC.1/Circ.1455.

Listen over er ikke uttømmende.

Myndighetsforhold og sertifisering

Midlertidig Vurdering og endelig aksept av ny teknologi og nye løsninger etter dette rundskrivet gjøres av Sjøfartsdirektoratet.

Autonome eller fjernstyrte skip som Sjøfartsdirektoratet aksepterer etter rundskrivet her, kan få sertifikat eller godkjenning til å operere i innenriksfart. Dette er tilfelle selv om et fartøy bygges etter et klasseselskaps veiledning og klasseregler.

Les regelverket fra Sjøfartsdirektoratet her!

Prosjektet skal utvikle automatiske logistikkløsninger for sjø og innenlands vannveier. Ca. 32 millioner kroner går til norske deltagere.

Krav til grønnere transport, belastning på veisystemene og plager fra støy og støv gjør sjø- og elvetransportene interessante som alternativ til lastebil. Overføring av gods fra vei til sjø går imidlertid tregere enn ønsket både i Norge og resten av Europa. EU-Kommisjonen støtter derfor prosjektet “Advanced, Efficient and Green Intermodal Systems” (AEGIS) med 80 millioner kroner for å vise at autonome skip og automatiserte havner kan gjøre transport på vann mye mer fleksibel og brukervennlig. AEGIS skal gjøre Europas transportsystem grønnere og mer fremtidsrettet og tilrettelegge for miljø- og nabovennlige havner, også i byene.

Mer godstransport skal over til sjø

Kartet viser hvor de forskjellige forsøkene er lokalisert. Kart: Sintef

I Norge og Europa er det et klart mål å flytte mer av langdistanse godstransport fra vei til sjø. Dessverre er lastebil både billig og enkelt å bruke, så det er vanskelig å få dette til med dagens sjøtransport. Ved å bruke en kombinasjon av større skip i hurtig linjefart og mange små tilbringerbåter skal AEGIS lage et nytt transportsystem med lite støy og utslipp og med en fleksibilitet som både kan betjene små kaier langs fjordene og i sentrum av byene. AEGIS vil også se på liknende løsninger for å knytte lasteskip direkte til innenlands vannveier i Nord-Europa. Nye løsninger for miljø- og nabovennlige havner i byene er en viktig del av prosjektet.

Hovedideen i AEGIS er full automasjon av lasthåndteringen ved omlasting fra større til små farkoster. Dette sparer transporttid for de store skipene, øker frekvens og fleksibilitet for de små tilbringerbåtene og gjør det mulig å lage nye fremtidsrettede havneløsninger også i byene. Automasjon og effektivitet er essensielt for å redusere omlastningskostnadene som i dag er et stort problem for sjøtransporten. Derfor skal forskere analysere og foreslå tekniske løsninger for tre forskjellige omlastingspunkt fra sjøgående skip til lokale distribusjonssystemer.

Forsøk i Norge, BeNeLux og Danmark

Del A er norsk og ledes av North Sea Container Line i samarbeid med Trondheim Havn. Små tilbringerbåter knyttes opp mot containerskip med omlasting på terminaler ute på kysten. Små båter kan betjene destinasjoner i så vel utkantstrøk som i bynære områder, samtidig som linjeskipet sparer tid ved å slippe å gå inn i fjordene. Del B ligger i BeNeLux området og ledes av DFDS. Det skal knytte DFDS’ godsferger til elvetransport med liknende løsninger som i del A. Del C ledes av Aalborg Havn i samarbeid med Vordingborg Havn og undersøker hvordan automatisering kan brukes for å effektivisere bynære og regionale havner og derigjennom forbedre konkurranseflaten mot vegtransport.

Kalmar og MacGregor, begge del av Cargotec, skal utvikle teknologi for lasthåndtering om bord i skip og i havner. Grieg Connect, skal utvikle digitale løsninger for å støtte automatisk godstransport. Forskningspartnere er Institut fur Strukturleichtbau und Energieffiezienz i Tyskland, Danmarks Tekniske Universitet, Aalborg Universitet og SINTEF Ocean.

AEGIS er et treårig forsknings- og innovasjonsprosjekt med en total støtte på 7,5 M€ fra Horizon 2020 (Grant Agreement N°8599929). 40% av forskningsmidlene går til Norge. SINTEF Ocean som er en del av partnerskapet i SAMS Norway, koordinerer og leder prosjektet.

 

Les pressemeldingen hos NTB her

 

Generalforsamlingen i SAMS Norway har valgt Monica Lønnebakke som nytt styremedlem. Lønnebakke har med seg en solid utdannelse innen samfunnsøkonomi, erfaring som toppleder i bank og som rådgiver i det offentlige, og jobber nå som forretningsutvikler i Proventia.

Foto: Proventia

Hun vil styrke styrets profil ytterligere og forsterke arbeidet med finansiering og oppkapitalisering av oppstarts- og vekstbedriftene i klyngen.

Hans Petter Havdal fra Semcon, trer ut av styret etter eget ønske. Havdal har vært med på å etablere SAMS Norway og har sittet i styret siden oppstart 2018.

Han har vært en initiativrik person å ha med på laget, med sine mange innspill og hans sterke ønske om at organisasjonen vil vokse. Takk for din innsats!  SAMS Norway ser frem til videre samarbeid i partnerskapet som Semcon er en del av.

De øvrige medlemmene av styret er gjenvalgt. Valgkomiteen anser at styret samlet vil bidra til å iverksette strategien til SAMS Norway og støtte administrasjonens arbeid.

Styremedlemmer 2020

  • Svein-Olav Toro, Kongsberg Innovasjon Til 2021
  • Ketil Olaf Paulsen, Kongsberg Maritime Til 2022
  • Jenny Simonsen, ITS Norge Til 2021
  • Hans Richard Petersen, Sensonor Til 2022
  • Paal Aamaas, USN Til 2022
  • Jan Olaf Willums, Inspire Invest Til 2022
  • Beate Kvamstad-Lervold fra SINTEF Ocean Til 2021
  • Monika Lønnebakke, Proventia Nytt styremedlem til 2021

MHTech har fått tildelt støtte til forprosjekt av Innovasjon Norge. Prosjektet går ut på å benytte data for å simulere drift av fartøy for å kunne måle og kartlegge effekt og behov for lading av landstrøm i havner.

Sett i lyset av regjeringen sin handlingsplan, tilbyr MHTech tjenester relatert til land- og ladestrøm i havnene for å bidra til videre utvikling av grønn skipsfart. Grønn skipsfart kan bli et viktig konkurransefortrinn og gi maritim næring en unik vekstmulighet i internasjonale markeder. Gjennom å utvikle nye null- og lavutslippsløsninger for maritim transport kan Norge gi et viktig bidrag til det globale klima- og miljøarbeidet.

Du finner hele handlingsplanen her.

Om MHTech

MHTech er en kunnskapsleverandør til det grønne skiftet innen kraftgenerasjon og mobilitet. Selskapet ser på miljøpåvirkning og lønnsomhet av teknologivalg innen marine og landbaserte mobilitetsløsninger. MHTech selger tjenester og software-produkter som er relatert til beregning av energiforbruk og utslipp. Selskapet har lang erfaring fra prosjekter med marine fartøy, buss og biltransport. Selskapets tjenester og produkter skal bidra til at kunder og samarbeidspartnere får et best mulig grunnlag for å ta beslutninger som reduserer klimagassutslipp og energiforbruk som fører til økt bærekraft innen transport.

Prosjektmål

Målet med forprosjektet er å kunne definere et hovedprosjekt for en innovasjonskontrakt med enten en større norsk havn eller en større reder for utvikling av en softwaretjeneste. Softwaretjenesten skal kunne beregne energibehov for en rute ved å benytte kunstig intelligens hentet fra virkelighetsdata. Dataene blir deretter tilgjengeliggjort i et oversiktlig og brukervennlig skybasert brukergrensesnitt.

Fakta om forprosjektet

Flere store aktører har samarbeidet i prosessen i forkant av prosjektet der selskaper i partnerskapet hos SAMS Norway er sterkt representert. MHTech, Flowchange, SAMS Norway, Moss Havn, Viken Teknologiklynge og Grieg Connect har sammen bidratt inn i prosjektet med unike erfaringer og kompetanse, noe som beriker både innhold og leveransen. 

Vi samarbeider med flere spesialistselskaper i SAMS-partnerskapet som alle bidrar med sin komplementær-kompetanse. Vi tror at dette samarbeidet blant annet har muliggjort tildeling av forprosjektmidler fra Innovasjon Norge, sier Anders Martin Moe, Teknisk leder, MHTech.

Ved å være en del av SAMS-klyngen, har vi full oversikt over partnere og innsikt i deres hoved-kompetanse. Vi kan på denne måten løfte ting i fellesskap som vil ha stor verdi for å kunne levere enda bedre sluttprodukt på kortere tid- sammen, forteller Moe.

SAMS Norway, har blant annet bistått MCTech med søknadsprosessen og dialog med Innovasjon Norge, og vil fremover være med på å utvikle nettverk, bygge kompetanse og koordinere partnere som kan passe inn i prosjektet.

Grieg Connect, som utvikler softwareløsninger for havner og terminaler, vil bistå utredningen av hvordan deres AIS data kan benyttes for å estimere nødvendig effekt i havnene ved skipsanløp. Flowchange leverer ekspertise innenfor logistikk og skal vurdere all varestrøm og logistikk inn i prosjektet. Moss Havn blir mulig prosjektets pilot kunde og vil fungere som kompetansepartner.

Prosjektet vil vektlegge undersøkelser og etablere en oversikt over eksisterende forskning, datagrunnlag og standarder innenfor energiforbruk og beregningsmodeller for ferger og større skip. Det vil også kartlegges standarder og planer for etablering av landstrømanlegg på norske og internasjonale havner som igjen kan åpne opp for å koble grønn strøm til skipsfarten.

Denne støtten bidrar til at vi får full fart i prosjektet! Vi ser frem til veien videre sammen med våre samarbeidspartnere, og til å levere et prosjekt basert på bærekraftige teknologiløsninger, avslutter Moe.

Herøya Industripark AS gjennomfører et forprosjekt for å kartlegge muligheter for autonom industripark. Dette gjøres i samarbeid med flere kompetansepartnere, samt et nettverk av bedrifter som ønsker å dele erfaringer.

SAMS Norway har sammen med flere partnere i klyngen og andre bedrifter med viktig kompetanse deltatt i kartleggingen av Herøya prosjektet. Selskapene Bouvet Norge, Bilfinger, Inovyn, Grenland Havn, Semcon, Yeti og Universitet i Sørøst-Norge, i tillegg til klyngen IGT har bidratt inn i forprosjektet med sine erfaringer.

Lage veikart vi kan bruke videre

Nå kartlegger vi muligheter og behov som skal resultere i et veikart vi kan bruke videre i arbeidet, forteller Aasland. – Dette forprosjektet vil danne grunnlaget for innføring av autonome løsninger i industriparken, og dermed danne grunnlaget for et Pilot-t hovedprosjekt, sier han. Aasland ser for seg en autonom industripark i løpet av dette tiåret. – Vi satser strategisk, sier han. – Det er behov for å bygge kompetanse gjennom forprosjektet for å minske risiko i hovedprosjektet.

Nullutslipp 

Autonome systemer er i rask utvikling, og nullutslippsløsninger er et nøkkelord.

Tiltaket er en del av strategien for å bli en klimapositiv industriregion, og kobles sammen med pågående initiativ rundt utredning av optimalisert logistikk inklusive bruk av vannvei og jernbane for godstransport inn og ut av industriparken.

– Vi ser på logistikken i parken på tvers av produksjonsbedrifter, det vil si optimalisering av trafikken ved hjelp av autonome operasjoner. Vi ser også på det med å legge om fra fossilt drivstoff til andre bærekraftige energikilder, der dette er mulig, på de autonome løsningene som blir satt i drift, sier Aasland.

Det finnes ikke etablerte løsninger for industriparker i dag, og partene vil se på muligheter for konvertering av løsninger fra andre miljøer til en industripark.

Verdiskaping i norske selskaper

All verdiskapning og kompetansebygging i både forprosjekt og hovedprosjekt skjer i norske selskaper, og vi er forkjempere for deling av erfaringer og kompetanse med andre, skriver prosjektledelsen i søknaden til Innovasjon Norge. De peker også på at Herøya er satt opp som testområde for Telenor i forbindelse med innføring av 5G-nett. – Bruk av industrielle data og data fra autonome kjøretøy antas å være et verdifullt testområde i denne forbindelse.

Saken er skrevet av Herøya Industripark – les hele saken her!

Kildn, The world’s first zero emission port is intended to be built in Askøy, outside Bergen. The port is estimated to be completed by 2026. The main goal is for the port to be self-sufficient with renewable energy, and create hundreds of new, green jobs.

The project is developed by SAMS partner – COWI Norge, commissioned by Tertnes Holding AS and Rexir Holding AS. Autonomous mobility solutions together with green energy are used as part of a sustainable future-oriented port.

The port project was launched on Tuesday, May 19 from the Grieghallen in Bergen. Read more about the project here.

THE GOAL

The intention is to build the world’s first zero-emission port for international, national and local traffic in Eidsvika on Askøy, outside Bergen. The port will be the first of its kind and will serve as a turning port for cruise ships, as well as a home port for fjord tourism and for the regional blue city lane. Now we are looking forward to good discussions about how the vision can become a reality, says Filip Rygg, CEO of Rexir Holding.

 

The vision is a direct response to the zero emission ports, the national and international political leaders demand. COWI has drawn up proposals for a new compact and smart port, where the foundation for mobility in the region has been focusing at sea. The vision shows innovative solutions, concepts and principles that have not been adopted before, says Håkon Iversen, Head of Marketing and Development at COWI – who has also been project manager on the assignment.

The task has consisted of visualizing, conceptualizing and realizing the customer’s vision of a new turning port for cruise ships and the home port for Hurtigruta in Western Norway. This has resulted in a vision study in which the overall perspectives establish a new future for a new port.

The port can be an important part of an extensive urban development in the area, with both underwater restaurants, hotel and conference activities, research and other activities related to the energy and destination sectors. The harbor can also become a destination in itself. Rexir Holding believes in major impacts on the entire region, with new jobs in Askøy and the rest of the region.

COWI has developed the vision study for Tertnes Holding and the real estate company Rexir will further develop the project. The government aims to establish emission-free ports by 2030 in its action plan for green shipping.

ABOUT THE PORT

  • Total area of ground-floor quay foundation of 95,000m2 and public spaces of 55,000m2.
  • Capacity to receive close to 20,000 cruise tourists daily.
  • Produces, stores and distributes own energy using solar cell, battery storage technology and thermal energy extracted from 100 meters of sea depth.
  • The energy solutions will provide enough power using on land, and charging opportunities for sea transport.
  • Hotels, cafes, restaurants and service functions related to shipping and energy sector will be established at the port.
  • The initiator of the project is Tertnes Holding AS, and the property will be further developed by the real estate company Rexir Holding.
  • COWI has developed the vision study Kildn.
  • The project is financed through a partnership model between the actors.
  • EY is working on developing different business models for the project.

PRESENTATION OF KILDN